Debatt

Det er ingen skam å snu

Også helsebyråkrater må forstå når et sykehusprosjekt er risikofylt og urealistisk.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi nærmer oss behandlingen av revidert statsbudsjett og regjeringen maner til moderasjon. I denne situasjonen varsler helseministeren at hun med statlig reguleringsplan skal tvinge igjennom flytting av Oslo universitetssykehus, et prosjekt til 50–60 milliarder, uten skikkelig utredning av alternativene.

Helse Sør-Øst (HSØ) har holdt seg evig tro til ett svært dyrt alternativ for sykehusstrukturen i Oslo: All virksomhet flyttes fra Ullevål til Aker og Gaustad, mens Ullevål selges.

Etter press fra blant andre fagforeningene ved sykehuset, gikk Helse Sør-Øst (HSØ) i 2019 med på å «belyse» fortsatt bruk av Ullevål-tomta til sykehus. Her ble det lagt inn en mengde fordyrende faktorer, som forleder blant andre Aftenposten til å skrive på lederplass 8. april at «en samling på Ullevål vil bli dyrere både i investering og drift».

Sannheten er at å opprettholde det nåværende Rikshospitalet, endre Aker sykehus til et rent lokalsykehus bare for Groruddalen og bygge ut Ullevål trinnvis til et stort sykehus med samlet akutt- og traumeberedskap, aldri er blitt utredet. Trolig vil det gi innsparing i milliardklassen.

Berit Riise Kåvik og Tone Øiern, Nordre Aker SV.

På Rikshospitalet planlegger Helse Sør-Øst (HSØ) en byggeprosess ingen har prøvd før i så stor skala. Det skal bygges inni, over og rundt hele sykehuset mens det er i full drift. Samtidig vil de nedbemanne, helst 10 prosent. Byggeperioden skal vare i minst 10 år. Midlertidig helikopterlandingsplass for helikoptre som skaper sterk støy og rotorstorm ved landing, skal ligge inntil barneavdelingen der blant andre premature barn som ikke tåler støy, forsøker å overleve.

Det er både høye kostnader og stor risiko i prosjektet. Faren for en massiv kostnadssprekk er overhengende. I lys av dette er det merkelig at regjeringen ikke engang ønsker å utrede om utviklingen av oslosykehusene kan skje på en mindre kostnadskrevende måte.

Politikerne, de ansatte ved sykehuset og majoriteten av Oslos befolkning kommer med en gavepakke til regjeringen når vi ønsker å beholde Ullevål, men regjeringen betakker seg og velger stormannsgalskap.

Et nedskalert lokalsykehus på Aker for hele Groruddalen kan raskest avlaste Ahus og gi et samlet sykehustilbud for flere av våre bydeler med de største helseutfordringene. En gradvis rehabilitering av Ullevål vil fordele kostnader og risiko over lengre tid. Fagmiljøene kan få utvikle seg, og trenger ikke splittes opp. Kanskje kan vi få litt mer sykehusareal også?

De fleste steder i verden er tiden for utbygging av mastodontsykehus forbi. Men HSØ slutter ikke å insistere på nettopp høye og massive bygg på Aker og på Gaustad. Disse prosjektene bryter med høyhusstrategien, fredningsbestemmelsene ved det gamle sykehuset; nesten alt som er av planfaglige hensyn Plan- og bygningsetaten (PBE) er satt til å følge opp.

Til og med plassering av langtidspasienter i rød støysone må etaten be sykehuset om å la være med. HSØ har flere ganger justert sine tegninger både for Aker- og Gaustad-utbyggingen, men ingen endringer kan bøte på at tomtene er for små, selv om man kjøper opp boligtomter og ødelegger fredete park- og friområder.

Det er slike innsigelser som er årsaken til at PBE ikke – så langt – har anbefalt planene. Oslo bystyre har per i dag fortsatt ikke fått mulighet til å behandle omreguleringen som HSØ trenger.

Det er feil når helseministeren framstiller Oslos politikere som vrange. Det er tvert imot helsebyråkratene i HSØ som er vrange. Det er de som hele tiden har nektet å forholde seg til faglige råd om at planene ikke bør gjennomføres på tomtene som er valgt. Hvis andre utbyggere hadde fått tilsvarende tilbakemelding fra PBE, ville de ha endret sine planer.

Oslo trenger nye sykehus og vi som bor i Oslo vil selvsagt ha nye sykehus. Ullevål- og Gaustad-tomtene ligger bare noen steinkast fra hverandre. Gaustad-tomta har ingen kvaliteter som overgår Ullevål.

Vi vil oppfordre kommunal- og distriktsministeren til å sørge for at statlig plan stoppes og at et bedre alternativ for oslosykehusene utredes snarest! HSØ har kastet bort mange verdifulle år, og mer enn en milliard kroner i planlegging.

Det er likevel ikke slik at «bordet fanger». Prosjektet er ikke irreversibelt. Også helsebyråkrater må forstå når et sykehusprosjekt er risikofylt og urealistisk. Det er skattebetalere, ansatte og pasienter som får regningen hvis ikke andre, mer kostnadseffektive alternativer utredes.

Bort med keiserens nye klær! Det er ingen skam å snu.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt