Hvilket EU skal vi diskutere?

Mange tar til orde for en ny debatt om EU-medlemskap.

Samtidig skal erfaringene med EØS-avtalen de siste ti årene vurderes, sammen med erfaringene som andre «nærliggende land utenfor EU» har med sine avtaler. Er det håp om at denne utredningen kan etablere en mer felles forståelse av hvilket EU-samarbeid vi nå står overfor?

Vil utredningen bidra til at også nei-folk erkjenner at EU anno 2024 er et ganske annet enn det vi søkte medlemskap i for 30 år siden? Eller skal vår europadebatt fortsatt basere seg på slagordene og merkelappene fra 1994?

Den omfattende utredningen fra 2012, «Utenfor og innenfor», lyktes ikke i å skape en slik mer felles oppfatning om hvordan EU-samarbeidet hadde utviklet seg i bredde og dybde og om hvordan EØS-avtalen hadde fungert for eksportnæringer og vår økonomi. Den ble glemt og lagt i skuffen etter kort tid.

Det må ikke få skje med den nye gjennomgangen.

[ Kommentar: Selvsagt skal vi ta debatten om EU nå ]

Fortsatt begrunnes motstanden mot EU med at det er et «markedsliberalistisk prosjekt». Hva mener man egentlig med det? Finnes det et økonomisk område i verden i dag som er strengere og mer gjennomgripende regulert enn det indre marked? Med HMS-regler som beskytter arbeidstakere på jobb, forbrukerbeskyttelse, kjemikalieregelverk, regler for dyrevelferd og mattrygghet, og så videre.

Ja, det finnes sågar regler for hvordan sklier på lekeplasser skal være plassert; ikke mot sør, for å forhindre at sola skal gjøre skliene for varme for små barnerumper.

Er det den «frie» bevegelse av arbeidskraft, varer, tjenester og kapital mellom landene det menes? Det er slik vi har det også i Norge. Det er slik vi stort sett har hatt det i Norden siden 1950-tallet.

Blir det «markedsliberalistisk» fordi det gjelder et enda større geografisk område?

SV-leder Audun Lysbakken har ett mantra, at «EØS er abonnement på høyrepolitikk». Var det derfor de konservative i Storbritannia ville ut? Maggie Thatcher så det i hvert fall motsatt, det var sosialismen hun ikke ville ha tilbake gjennom EU.

Og hva ligger ikke av forslag i den omfattende klimapakka Green Deal? Jo, et forslag som tatt ut fra SVs program: En karbonavgift til fordeling, der inntektene fra den økte CO2-avgiften på bensin og diesel betales ut igjen til alle innbyggere som en klimabelønning. Høyrepolitikk, sa du?

[ Dagsavisen mener: Når verden kontrolleres av en håndfull selskaper, tar EU ansvar ]

Mange fryktet i 1994 at EU-medlemskap ville legge negative rammer for norsk politikk på blant annet miljøfeltet. Siden har tre av fire miljøvedtak som er kommet fra Brussel alle hatt som formål å styrke vernet om miljøet. I dag har EU akslet lederrollen i klimapolitikken.

EØS-avtalen er først og fremst en handelsavtale som skal sikre eksportnæringene best mulig rammevilkår. EU-landene har vært marked for om lag 75 prosent av norsk eksport. I dag noe mindre, fordi Storbritannia er ute.

I dette vårt største og viktigste eksportmarked sikrer EØS-avtalen at norske bedrifter kan konkurrere på samme vilkår som bedriftene i EU-landene. De konkurrerer innenfor det samme regelverk, som også beskytter mot juks og fanteri.

I praksis gjør dette eksportmarkedet til et hjemmemarked.

Avtalen dekker både varer og tjenester, det er viktig fordi varer og tjenester i stadig større grad veves sammen. Produktet selges med tjenester som vedlikehold og oppgradering. Det finnes ingen annen handelsavtale som fullt ut dekker det samme. Heller ikke britenes nye avtale med EU. En av årsakene er at tjenesteeksport i stor grad krever fri bevegelse av personer.

Vår viktigste eksportnæring utenom olje og gass, fiskeri- og sjømatindustri, har en særlig fordel av det felles regelverket på veterinærområdet, som vi er med i. Det sikrer kontrollfrie grensepasseringer ut i det europeiske markedet.

[ Da Une Bastholm fylte 12 år, bestemte hun seg for å bli vegetarianer (+) ]

NUPI har i en utredning om sjømatnæringen og Europa analysert fordelene av EØS opp mot andre typer handelsavtaler og konklusjonen er klar: EØS er best. Medlemskap i EU er enda litt bedre for fiskerinæringens eksportbetingelser.

Vi som har fulgt med i hvordan britisk næringsliv har oppdaget kostnadene med grensekontrollene som eksportnæringene nå blir rammet av, kan være rolige for analysen av deres avtale. Myndighetenes egne analyser tilsier at britisk eksport og import blir 15 prosent lavere enn da de var medlem. Selv konservative underhusmedlemmer er sjokkerte, og viser at de ikke helt innså hvor fordelaktig det var å være innenfor framfor utenfor.

Vil disse erfaringene og analysene denne gangen bidra til at EU/EØS-motstanderne justerer sin argumentasjon, i det minste, om ikke standpunkt? Slik at vi kan få en EU-debatt med mer reelle avveininger framfor symbolladede slagord?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen