Før helga ble EU enige om en ny lov som skal bremse makta til dominerende teknologiselskaper. Lovgivningen anses for å være historisk og med stort potensial for å tvinge fram reelle endringer i selskapenes strukturer.
Lovgiverne på begge sider av Atlanterhavet har ikke evnet å holde tritt
Etter årevis med juridiske undersøkelser i EU for å bevise tek-selskapenes usunne makt, men som ikke har endret deres atferd i markedet, skjærer EU nå igjennom og setter grenser ved lov. EU flekser muskler.
I EUs sikte er særlig selskaper som Google, Facebook-eier Meta, Amazon og Apple, som har status som portvokterselskaper. I dette begrepet ligger kontroll og makt til å stenge forbrukere ute eller inne. Lovgivningen er direkte rettet mot disse selskapene som har fått utvikle global dominans de siste 30 årene fordi lovgiverne på begge sider av Atlanterhavet ikke har evnet å holde tritt.
[ Dagsavisen mener: En ny NAV-rapport skaper uro i feltet, men fødselspermisjonen bør ikke røres. ]
Målet er åpne og frie markeder, og det vil bli forbudt for tek-gigantene å favorisere egne produkter og tjenester. EUs danske konkurransekommissær Margrethe Vestager har vært ansvarlig for arbeidet og uttrykker EUs mål som enkelt: Rettferdig konkurranse, også i den digitale sfæren. Vestager mener de store portvokter-plattformene har forhindret konkurranse med store følger for andre selskaper og europeiske forbrukere.
Loven skal regulere selskaper og tjenester med minst 45 millioner aktive brukere i EU i måneden og som har en markedsverdi på minst 75 milliarder euro. Den er ventet å begrense makten titall amerikanske og kinesiske aktører. Konsekvensene for lovbrudd er bøter på 10–20 prosent av global omsetning.
[ Dagsavisen mener: Det vil være uansvarlig å utvide Oslo Lufthavn med en tredje rullebane. ]
EU baner nå vei for restene av verden. Den tyske EU-parlamentarikeren Andreas Schwab, som ledet forhandlingene i EU, tror EUs nye lovgivning vil ha effekt langt ut over Europa. Han får, ifølge Reuters, støtte av juridiske eksperter som forventer at EUs nye lov vil reflekteres av andre land. Selskapene vil derfor tvinges til å forandre forretningsmodell. Den nye digital-loven er EØS-relevant og vil derfor være gjeldende i Norge.
De store tek-selskapene motsetter seg selvsagt det nye regimet i Europa, og gitt disse selskapenes enorme ressurser er ikke den juridiske kampen nødvendigvis over. Det er få som kan forutse fullt ut konsekvensene for forbrukerne, men prinsippet om demokratisk kontroll er altoverskyggende. EU viser her imponerende vilje og styrke til å gi fellesskapet kontroll over et digitalt marked som for lenge har fått utvikle seg uhindret.