Debatt

Vi mangler skrap!

Flere må forstå verdien som ligger i en skakk og sliten kjele.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I dag sløses det så mye med ressurser at vi antakelig kommer til å bli flaue over det om noen år. «Hvordan i all verden kunne vi la være å bruke ting på nytt?» «Hvorfor kastet vi materialer det var mangel på?».

Bare noen få prosent av alle materialer og ressurser som vi henter ut av naturen blir brukt om igjen.

Dette må det bli en slutt på, for naturen vil etter hvert gå tom for ressurser, samtidig som befolkningen på jorda stadig blir større. Dessuten skaper vi oss bare problemer når vi lager søppel og forurensning på den måten vi gjør i dag.

Rundt 90 prosent av tapet av biologisk mangfold og halvparten av klimagassutslippene i verden skyldes utvinning og prosessering av naturressurser. Jernia har undersøkt mengden av de kjeler og panner vi selger og det viser seg at så mye som 76 prosent av klimagassutslippene kommer fra utvinning og foredling av råmaterialene. Derfor har det enorm betydning hvis vi kan bruke det vi har om igjen, i stedet for å hente ut nye råmaterialer.

Vi må gå bort fra en lineær bruk av ressurser, og over til en sirkulær: Vi må gå fra bruk-og-kast-samfunnet til ta-vare-på-samfunnet. Produkter må designes for å vare, og de må kunne repareres. Når de ikke kan brukes lenger, må de kunne resirkuleres slik at de kan bli til noe nytt. Her tror vi samarbeid er nøkkelen for å lykkes. Norsk Gjenvinning er, som Jernia, takknemlig for kunder som stiller tydelige krav til sirkulære løsninger.

Støre-regjeringen jobber nå med en ny handlingsplan for sirkulærøkonomi, og EU-politikerne jobber med å lage krav og reguleringer knyttet til sin handlingsplan, som kom i 2020. Det er ingen tvil om hvilken retning vi skal gå i. Som representanter for næringslivet er vi mer enn klare.

Vi er faktisk litt utålmodige.

På noen områder trengs det bedre systemer enn i dag, og der må politikerne trå til. For eksempel innen plast. Det trengs insentiver og krav som kan bidra til at mer av plasten samles inn, håndteres forsvarlig og brukes om igjen. Fortsatt er det altfor liten etterspørsel etter resirkulert plast. Det burde finnes strenge krav om å bruke resirkulert plast i stedet for jomfruelig plast der det er mulig.

På andre områder finnes systemene, og de kan være relativt velfungerende, som innen stål og metaller. Der er det et marked, med tilbydere og kjøpere. Problemet vi opplever er imidlertid at tilgangen på brukt stål og metall er for liten. Jernia har begynt å lage nye kjeler og panner med over 90 prosent resirkulert stål, men fabrikken møter på utfordringer med å få tak i nok av dette stålet.

Norsk Gjenvinning tar imot kjeler og panner som forhandlerne samler inn – og mange andre former for stål, for eksempel fra biler og sykler – og sorterer og videreforedler, slik at det kan bli til ulike typer resirkulert stål. Noe går til fabrikker som lager nye kjeler og panner av resirkulert stål.

Det er bare ikke nok.

Hvis flere kan gå på skattejakt på kjøkkenet, i skap og boder – og levere inn det de har av kjeler og panner som ikke lenger kan brukes – vil behovet for nye råvarer bli mindre. Samtidig kan vi redusere klimagassutslippene med mange hundre tonn årlig om alle panner og gryter i Norge blir resirkulert i stedet for å bli kastet.

Vi har store forventninger til regjeringens arbeid med en ny handlingsplan for sirkulærøkonomi. I Hurdalsplattformen skrev regjeringen at handlingsplanen skal ha «konkrete og målrettede tiltak for å redusere avfall – og for å sikre økt gjenvinningsindustri og handel basert på resirkulerte ressurser i Norge».

Det er akkurat dette som trengs.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt