Debatt

Psykisk helsevern i det blå

Helseministeren fjerner kravet om flere ressurser til psykisk helse- uten å erstatte det med noe håndfast.

Det nytter ikke å bare si til foretakene at de skal prioritere psykisk helsevern, skriver innleggsforfatterne. På bildet: Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap)
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Helseminister Ingvild Kjerkol holdt sin første sykehustale og leverte sine første oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene forrige uke. I talen kom det frem flere gode intensjoner slik som «vår felles helsetjeneste» og «fornøyde fagfolk gir fornøyde pasienter».

Som tillitsvalgte for psykologer er vi glade for å høre helseministerens intensjon om å prioritere psykisk helse.

At psykisk helsevern skal prioriteres har vi imidlertid hørt lenge, også de siste åtte årene. Det viste seg utfordrende å få det til. Den forrige regjeringen gjeninnførte den såkalte gylne regel for å få helseforetakene til å prioritere mennesker med psykiske lidelser.

Den gylne regel hadde tre bein å stå på.

Hovedforfattere Hanne Indregard Lind og 
Martin Øien Jenssen.

Krav om økt aktivitet og mer hjelp til flere mennesker, kortere ventetider til behandling og at mer penger skulle investeres i psykisk helsevern sammenlignet med somatikken. I praksis ble det siste benet glemt. Det kom tydelige krav om økning i aktivitet og at pasienter skulle komme inn raskere, men få fikk penger til å faktisk behandle flere.

Kostnadene i somatikken økte fem ganger mer enn i psykisk helsevern i perioden 2013–2017. Mennesker med psykiske plager ble ikke prioritert, og psykisk helsevern er underdimensjonert i forhold til befolkningens behov.

Den gylne regelen fungerte ikke etter hensikten, og vi kan forstå argumenter for at den fjernes. Men den hadde noen positive følger. Som tillitsvalgte på alle nivåer i helsetjenesten kunne vi følge med på de økonomiske prioriteringene og tale pasientenes sak, når vi år etter år så at de ikke fikk tilbudet de skulle hatt.

I fjor ble vår opplevelse bekreftet av Riksrevisjonens rapport om tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Rapporten avdekket alvorlige mangler i tilbudet og manglende økonomisk prioritering. Det ble tydelig anbefalt at det måtte innføres strukturelle virkemidler.

I oppdragsdokumentet og i sykehustalen er det ingen nye strukturelle virkemidler.

Når helseministeren fjerner den gylne regelen uten å erstatte den med annen konkret styring av ressurser, så står vi igjen med to bein, krav om at flere skal få behandling og at de skal vente kortere tid. En ren «effektivtetsregel».

Uten styring av midler til å oppnå dette, så tror vi at det vil lede til at flere mennesker får tilbud, men mindre hjelp. Det vil bli lenger mellom behandlingstimene og færre antall timer.

Hvordan skal de fine ordene unngå å ende opp som vinking fra luftslottsbalkongen?

Fornøyde fagfolk gir fornøyde pasienter, sa statsråden. Det er helt sant. Fagfolk blir fornøyde når de gir god hjelp. Men god hjelp krever tid. Pasientene og vi kan ikke ha samtaler på 1,5 hastighet, og å møtes sjelden er ikke god behandling.

Hun vil beholde oss, det er bruk for hver enkelt av oss og hun har tillit til oss, sa hun. Vil hun da lytte til oss når vi sier at det er behov for sterkere lut? Det nytter ikke å bare si til foretakene at de skal prioritere psykisk helsevern, bli sur til neste år og sint året etter når de ikke følger opp. Det fungerte ikke for den forrige helseministeren, selv med den gylne regel.

Vi mener at det trengs tydeligere styring av helseforetakene enn å bare fortelle dem hva som skal prioriteres. Er det noe de siste åtte årene har lært oss, så er det at det ikke virker for psykisk helsevern og rusbehandling. Vi ønsker ikke en gjentakelse av at helseministeren hvert år må forklare hvorfor de ikke hører etter.

Vi tror vi har det samme målet, et robust og godt tilbud til befolkningen.

Det skal komme en opptrappingsplan for psykisk helse, og vi håper at den kommer raskt. Men mens vi venter fører psykisk uhelse til unødig lidelse, at mange faller ut av arbeidslivet eller går glipp av skolegang. Det er behov for virkemidler for at ord skal følges opp av handling, når midlene skal fordeles i vår felles helsetjeneste.

  • Kronikken er signert av samtlige foretakstillitsvalgte for Psykologforeningen:

Alf Martin Eriksen, Finnmarksykehuset HF, Tirill Steen Ingebrigtsen, Nordlandssykehuset HF, Nina Mørkved, Helgelandssykehuset HF, Cecilie O’Toole, Helse Nord-Trøndelag HF, Chris Margaret Aanonsen, St. Olavs hospital HF, Siri Næs, Helse Møre og Romsdal HF, Alice Christine Jensen, Sykehuset Innlandet HF, Jonas Leversen, Diakonhjemmet sykehus, Rune Lauvanger, Lovisenberg diakonale sykehus, Joan Sigrun Nygaard, Vestre Viken HF, Birgit Aanderaa, Oslo universitetssykehus HF, Spomenka Savic Balac, Sykehuset Telemark HF, Silje Lyngnes Granlund, Sykehuset Vestfold HF, Trine Åstveit Lund, Sørlandet sykehus HF, Kristin Gladmann, Akershus universitetssykehus HF, Marit Kulseth Granang, Sykehuset Østfold HF, Aina Frøytlog Nordahl, Helse Stavanger HF, Bjarte Bønes Bruntveit, Helse Bergen HF, Stig Magne Solstad, Helse Førde HF og Thomas Hasmo Eilertsen, Helse Fonna HF.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt