Under pandemien har sykepleiere og leger fått fortjent ros for innsatsen sin i sykehus og kommuner. Men av og til kan man få inntrykk av at de er aleine på post i kampen for gode helsetilbud.
Det er de ikke.
Både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten står et stort lag av ulike profesjoner bak tilbudet som blir gitt. De har stått sammen om tunge løft i en ekstrem situasjon for landet. Både helsefagarbeidere, renholdere, portører, helsesekretærer, ambulansearbeidere, kontoransatte og mange andre har gjort en felles innsats.
Fra mange hold ropes det nå på flere sykepleiere og høyere lønn for disse.
Unio viser i sin tariffuttalelse til at det er for små lønnsforskjeller i Norge, samtidig som de krever et lønnsløft for dem med lang utdanning. Vi i Fagforbundet er helt uenige i at det er for små lønnsforskjeller. Vi vil ha ei rettferdig lønnsutvikling og små lønnsforskjeller i Norge.
Derfor vil vi at tilleggene skal gis som kronetillegg, ikke prosenttillegg.
[ – Politikere som antyder at det kanskje kommer tiltak, virker ikke troverdige ]
Avlønning er langt fra det eneste svaret på utfordringene i helsesektoren. I Norge har vi flere sykepleiere per tusen innbyggere enn resten av Europa. Bare i Sverige er de, ifølge OECD, 11 sykepleiere per tusen innbyggere, mens i Norge har vi 18. Er da svaret færre sykepleiere? Nei, men vi må organisere arbeidet bedre. I dag gjør sykepleierne en rekke oppgaver man ikke trenger høyskoleutdanning til, som praktisk pleie og omsorg, å gjøre reint, bytte på senger og servere mat.
I Norge har det blitt færre helsefagarbeidere i sykehusene, og pandemien har tydelig vist at vi har for få renholdere, bare for å nevne to eksempler. Lista kan gjøres lang. Hadde sykepleierne kunnet konsentrere seg om sykepleiefaglige oppgaver, hadde de ikke bare fått en betydelig avlastning, de hadde også fått jobber der de kunne bruke kompetansen sin fullt ut. Alle ville vinne på å få flere fagarbeidere inn i sykehusene.
Dette er ingen grensesprengende nyhet.
Det er flere år siden Fagforbundet og arbeidsgiverforeningen Spekter inngikk en personalpolitisk samarbeidsavtale, der dette målet er klart uttalt. I avtalen heter det blant annet: «For å tilføre tjenesten kvalifiserte medarbeidere i framtiden vil partene arbeide for å sikre nok lærlinger innen relevante fagområder … Det pekes særlig på behovet for å rekruttere helsefagarbeidere til helse- og omsorgssektoren i årene fremover, men lærlinger innenfor andre fag er også relevant.»
Spekter organiserer arbeidsgiverne i sykehussektoren. Man kan spørre seg hvorfor utviklingen har gått gal vei, når både arbeidstakere og arbeidsgivere er enige om retningen. Ansvaret ligger hos ledelsen i hvert enkelt sykehus og på hver enkelt avdeling. Det er de som må tenke nytt og ansatte folk med rett kompetanse til hver oppgave.
[ Ekspertenes råd mot kjærlighetssorg: – Man kan være klar for et nytt forhold ganske raskt (+) ]
Den samme avtalen peker også på behovet for økt heltid. Heltid er en av nøklene til å få et sykehus- og helsevesen som gir de beste tjenestene. Hvis flere har hel stilling og jobber som de kan tenke seg å ha over tid, blir presset på utdanningsinstitusjonene betydelig mindre. Hvis man må utdanne to personer for hvert årsverk, vil vi aldri kunne dekke behovene. Derfor er heltid en viktig nøkkel til en varig løsning på bemanningsproblemene i helsesektoren.
Det er ingen tvil om at vi står foran et krevende lønnsoppgjør til våren. Økte renter, skyhøye strømpriser og voldsomme krav fra ulike høyskolegrupper gir varsler om et krevende oppgjør i offentlig sektor. For Fagforbundet er det viktig at vi ser hele laget og at alle får sin rettferdige del av årets lønnsoppgjør.
De seinere årene har vi mer enn noen gang sett at vi er avhengige av lagarbeid i dette landet, også i offentlig sektor. Da må vi også sørge for at ikke noen yrkesgrupper sakker akterut, men at hele laget får lønnstillegg, både assistenten, fagarbeideren og den høyskoleutdannede.
