Politikk

Ekspert om skjenkestoppen: – Det er ofte bedre å svare at man ikke kan uttale seg

Professor i retorikk Jens Elmelund Kjeldsen mener Vedums utspill om skjenkestopp er uheldig.

Den politiske debatten om koronatiltakene – og særlig skjenkestoppen har kokt den siste uka.

Nå sitter mange igjen med et inntrykk av at skjenkestoppen skal oppheves fredag denne uka, på tross av at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ikke har gitt beskjed om det. Det mener professor i retorikk ved Universitetet i Bergen, Jens Elmelund Kjeldsen, er uheldig.

Søndag uttalte finansminister Trygve Slagsvold Vedum til Dagbladet at regjeringen hadde et mål om å åpne krana til uka. Mandag møtte Støre til politisk kvarter på NRK, og kunne ikke si annet enn at han var enig: «i at hvis faglig råd sier det, så gjør vi selvfølgelig de tilpasninger som er mulig å gjøre innenfor faglig råd.»

– Nå har han skapt en retorisk utfordring for regjeringen, fordi hvis de ikke opphever skjenkestoppen på fredag etter disse signalene, så blir det en stor skuffelse. Samtidig, hvis de allerede vet at de skal oppheve skjenkestoppen, så hadde det vært bedre å si det allerede nå. De må ha en klarere kommunikasjonsstrategi. Folk har behov for informasjon, men man kan ikke gi den før man har bestemt seg, sier Jens Elmelund Kjeldsen.

Professor i retorikk ved Universitetet i Bergen,  Jens Elmelund Kjeldsen.

Skaper frustrasjon

Torsdag sist uke gikk byrådsleder Raymond Johansen (Ap) ut i VG og stilte spørsmål ved om de strenge tiltakene regjeringen hadde innført var nødvendig. Til avisen sa byrådslederen at helsetoppenes svar på om intensivkapasiteten på sykehusene var sprengt, var «vage og intetsigende». Han ville at kommunene skulle overta styringen av tiltakene, inkludert skjenkeforbudet.

På spørsmål fra VG om han ikke burde tatt opp dette direkte med partikollega og helseminister Ingvild Kjerkol, svarte Johansen at han stilte sine spørsmål både til helsetoppene og helseministeren.

Kjerkol slo tilbake på NRK radio neste morgen, og sa at hennes «gode partivenn» Raymond Johansen framstilte spørsmålet om skjenkestoppen på en veldig tabloid måte.

Likevel fulgte Raymond Johansen opp med en kronikk i VG søndag kveld, sammen med kollega og helsebyråd Robert Steen (Ap) der de skrev: «Alt dette tyder på at det er riktig å lette på de nasjonale tiltakene på fredag, slik det nå er varslet, selv om det betyr at smitten vil stige.»

– Er det varslet, eller er det Raymond og Robert som med dette varsler lettelsen selv? Eller er det fordi Vedum har gitt uttrykk for det? Politikere som antyder at det kanskje kommer tiltak virker ikke troverdige, sier retoriker Jens Elmelund Kjeldsen.

Også helsepolitisk talsperson i Høyre, Tone W. Trøen, var kritisk til de ulike signalene om skjenkestoppen.

– Har regjeringen allerede fått faglige råd om at skjenkestoppen bør oppheves, siden statsråder går ut og gir slike signaler? sa helsepolitisk talsperson Tone W. Trøen til NTB søndag.

– Dersom de ikke har fått slike faglige råd, synes jeg både Vedum og andre i regjeringen bør være forsiktige med å skape forventninger det kanskje ikke er grunnlag for, fortsatte Trøen.

– Denne måten å kommunisere på er forvirrende for de berørte, og rett og slett ikke holdbar, sa hun.

Frps Bård Hoksrud var imidlertid forbanna, ettersom forslaget hans om å oppheve skjenkestoppen ble nedstemt i Stortinget like før Vedum omtalte den mulige opphevelsen av forbudet.

Ulik usikkerhet

Professor Jens Elmelund Kjeldsen har sammen med flere forskere studert retorikken som blir brukt når politikere diskuterer koronapandemien i media. De mener det er to måter å uttrykke usikkerhet på.

– Vi har gjort en studie om usikkerhet og uenighet i koronasituasjonen. Det som er helt åpenbart er at helt siden mars 2020, så har det vært kolossalt med usikkerhet og uenighet. Som regel lønner det seg å snakke med én stemme og være sikker. Men det er ikke slik helsemyndighetene har håndtert pandemien. De har vært veldig åpne om usikkerheten og uenigheten. Hvis Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har vært uenige, så har de sagt det åpent. Hvis Folkehelseinstituttet har anbefalt regjeringen tiltak som de velger å ikke følge, så har de vært åpne om det. Det ser ut til å ha vært en god strategi, basert på de studiene som er blitt gjort på tillit til helsemyndighetene og politikerne gjennom pandemien.

De skiller likevel mellom to typer usikkerhet politikere bør være åpne om.

– Vi kan skille mellom sikker usikkerhet og usikker usikkerhet. Sikker usikkerhet, er når vi ikke vet hvordan dette kommer til å gå, og derfor bare må slå hardt ned. Da er vi usikker på situasjonen, men sikker på hvordan vi må handle. Det er ikke sannsynlig at uenigheten rundt skjenkestoppen som vi opplever her er like strategisk smart. Det har å gjøre med at vi beveger oss fra en usikkerhet om hvordan smittesituasjonen vil utvikle seg, til usikkerhet om hvordan vi handler i forholdet til smittesituasjonen.

– Nå når Raymond Johansen, Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre ikke sier det samme, så er det en risiko for at det oppstår usikkerhet knyttet til hvordan vi skal handle. Det er mer risikabelt for omdømmet og troverdigheten.

Raymond i særstilling

Kjeldsen mener likevel at Raymond Johansen, på tross av de kritiske spørsmålene om intensivkapasiteten, ikke ellers uttrykker stor uenighet om tiltakene framover.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo vil ha mer konkrete svar om situasjonen på sykehusene. 
Foto: Annika Byrde / NTB

– Det er litt som at han sier at «Vi er egentlig enige, regjeringen har bare ikke sagt det ennå». Raymond Johansen er en politiker som har høy troverdighet for mange, og det er blant annet fordi han er ganske åpen og direkte i alt han sier. Det vi vet fra troverdighetsstudier, er at de som sier noe som tilsynelatende går mot deres interesse, gjerne oppnår høy troverdighet. Det kan for eksempel være når en politiker er uenig med partifeller, politisk strategi eller partiprogram. I mange tilfeller vil det styrke deres personlige troverdighet, men det kan likevel indirekte skade dem fordi det svekker tilliten til partiet de tilhører. Når det er intern uenighet innad i et politisk parti, så virker partiet mindre pålitelig.

Han mener likevel at Raymond Johansens troverdighet ikke blir svekket fordi han står i en annen stilling.

– Raymond står i en annen posisjon enn Vedum gjør. Han er ikke i regjering, han er Oslo kommunes mann, og han vil forsvare Oslos interesser. Vedum er mye tettere på Støre selv om de er fra ulike partier. Som regjeringsmedlemmer, skal de ta vare på oss alle sammen, og fortelle oss hvordan reglene blir framover. De skal ivareta landets interesser, mens Raymond først og fremst har ansvar for Oslo, sier han.

Men for Trygve Slagsvold Vedum er det derimot mer uheldig, mener Kjeldsen.

– Når tiltakene ikke er klare virker uttalelsene hans fra et retorisk synspunkt ganske uhensiktsmessig. Det er ofte bedre å svare at man ikke kan uttale seg, men at beskjeden kommer på mandag. Folk kan ofte heller vente en uke, enn å forholde seg til den type usikkerhet. Når han derimot tilsynelatende synser litt løst og fast om hva som bør gjøres med skjenkestoppen og nasjonale og kommunale tiltak, virker han ikke særlig troverdig som statsråd. Det er ikke heldig for en regjering fordi det gir inntrykk av at den høyre hånden ikke vet hva den venstre hånden gjør.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen