Desember er en forbruksmåned. En fest av materielle goder. Nye strømninger i samfunnet vil at desember heller skal bli givermåned. Men til hvilke veldedige organisasjoner bør man gi pengene sine?
Ifølge en kalkulator som bruker tall fra Peterson Institute for International Economics (2019) tjener min husholdning mer enn 96,5 % av verdens befolkning. Inntekten min er mer enn 12 ganger den globale medianen.
Jeg lever, som nordmenn flest, i den absolutte verdenstoppen hva gjelder velferd og materielle goder.
Hvis min husholdning hadde donert 10 % av inntekten sin, hadde vi vært rikere enn 95,7 % av verdens befolkning og hatt inntekt 11,1 ganger medianen.
Hvor mine donerte penger sendes har veldig stor påvirkning på hvor mye godt pengene gjør.
Hvert år kunne disse donasjonene ført til enten distribusjon av 2040 malarianett, mer enn 10.632 behandlinger for flatorm, eller på annet vis redde tilsvarende 3 friske menneskeliv.
Dette er slående. Uten større konsekvens kan jeg og min lille familie redde 3 liv i året. Men det gjelder ikke alle veldedighet. Estimatene spriker, men man har grunn til å anta at de beste veldedighetene er tresifret antall ganger mer effektive enn de verste. Det betyr at 100 kroner donert kan telle som 100 eller 10.000 kroner. 3 eller 300 personer.
[ Det internasjonale samfunnet har feilet stygt i kampen mot koronaviruset ]
Hvor mine donerte penger sendes har veldig stor påvirkning på hvor mye godt pengene gjør.
Studier har vist at folk systematisk undervurderer forskjellen mellom effektive veldedighet og øvrige. Mange tror at lav administrasjonskostnad er viktig for å gi effektive donasjoner. Man vil jo hjelpe folk i nød, ikke betale lønna til kontorarbeidere i trygge storbyer. Samtidig grubler en del på at det nok krever administrasjon å gjøre godt veldedig arbeid. Sannheten er imidlertid at, når forskjellene i administrasjonsgebyr kun ligger på noen prosent, blir de forsvinnende små sammenlignet med en 1000 % eller 10.000 % økning i effekt.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/DTU32HDEA5GJFDAWK2QJB43C3I.jpg)
Effektiv altruisme er en bevegelse som tilnærmer seg nettopp dette problemet. De jobber for å ha et godt kunnskapsgrunnlag for å fordele penger til de mest effektive veldedige organisasjonene. Man beregner ofte potensiell nytte av en donasjon i kvalitetsjusterte leveår (Quality adjusted life years). Tiltakene som gir flest nye leveår med best helse vil altså få en god vurdering.
GiveWell er en organisasjon som driver nettopp dybdeanalyse for å vurdere hvilke tiltak som gjør mest nytte for hver nye krone de mottar. De undersøker inngående ulike veldedige organisasjoner og lager en oppdatert liste over de mest effektive.
En av GiveWells mest anbefalte organisasjoner, Against Malaria Foundation (AMF), estimerer at de redder ett liv for hver 2300 dollar som blir donert. De deler ut enkle malarianett i områder som er særlig utsatt. Dette hindrer at ellers friske mennesker dør brått. Andre effektive organisasjoner er eksempelvis SCI Foundation som behandler parasittsykdommer i Jemen og Afrika sør for Sahara og Helen Keller International som forebygger mangelsykdommer med A-vitamintilskudd. Fellesnevneren for disse er at det koster veldig lite penger å gjøre en veldig stor endring.
Alle donasjoner og rapporter utført av GiveWell og deres norske avsats GiEffektivt gjøres offentlig tilgjengelig og er tilgjengelig for gransking av den som måtte ønske. I skrivende stund har GiEffektivt samlet inn like over 7 millioner i 2021. Når du donerer penger til disse organisasjonene kan du enten la dem sende pengene dit de tror de gjør mest nytte, eller velge selv blant deres utvalgte organisasjoner.
Tanken om effektiv altruisme har fått stadig flere store navn tilknyttet seg. Bill Gates, Warren Buffet og Elon Musk er blant dem som har promotert tankegodset. Å hjelpe på en effektiv måte har også en filosofisk forankring. Will MacAskill, Toby Ord og Peter Singer er blant de mest profilerte.
[ https://www.dagsavisen.no/debatt/leder/2021/12/14/slutt-a-ose-baten-tett-hullet/ ]
Sistnevnte har også popularisert et tankeeksperiment kalt det druknende barnet. Her skal man se for seg at man har på seg sitt fineste antrekk på veg til et viktig møte. Antrekket er dyrt og koster flere tusen kroner. På veg til møtet går du forbi en grunn dam. Du hører plasking og legger merke til at et ungt barn holder på å drukne. Hva gjør du?
Umiddelbart tenker nok mange at de vil hoppe ut i den grunne dammen for å redde barnet. Antrekket blir vått og antakelig ødelagt, men det er tross alt snakk om et menneskeliv.
Dette er realiteten til mange som går til jobb hver dag, ifølge Singer. De har hver dag muligheten til å jobbe for å redde mennesker som ellers ville dødd for urovekkende små pengesummer. Det at distansen mellom personen og barnet i tankeeksperimentet er kortere enn mellom meg i Norge og et barn i Nigeria er moralsk irrelevant.
I boka «The Life You Can Save» skriver Singer at innbyggere i vestlige nasjoner rett og slett lever umoralsk hvis de ikke søker å få slutt på fattigdommen og sykdommen de vet finnes i mindre utviklede deler av verden.
I samme tradisjon har MacAskill grunnlagt nettstedet 80000hours.org. Navnet er hentet fra lengden på en gjennomsnittlig arbeidskarriere og formålet er å veilede folk til å ta karriereavgjørelser som setter dem i stand til å gjøre mest godt her i verden. Eksempelvis kan det være at man ønsker å tjene mest mulig for å kunne donere mest mulig.
Man kan kritisere effektiv altruisme og rangering av veldedighet for å være moralistisk og kynisk. Hvilke organisasjoner som anbefales er også helt avhengige av analysene som gjennomføres.
Det jobbes stadig for å forbedre analysene, og det er helt klart andre viktige momenter som taper terreng når man måler effektivitet i kvalitetsjusterte leveår. Klimakrisa er et eksempel der hver donerte krone i dette henseendet ikke gjør like mye godt som en krone donert til AMF. Allikevel ønsker man ikke av den grunn å stanse pengestrømmen til klimatiltak. Resultatorienteringa i GiveWell betyr også at slike tiltak vil anbefales den dagen man finner dem effektive nok per krone.
[ Er vår nye næringsminister den perfekte kapitalist? ]
Kjernen i effektiv altruisme er at alle menneskeliv er like mye verdt. Knapt nok et kontroversielt utsagn. Men konsekvensen av dette mener man må være at du bør gi penger slik at flest mennesker får størst utbytte av det du gir.
Det finnes dem som har hjertesaker og personlige preferanser. Det mener jeg er bra og står ikke i naturlig strid med et ønske om å gjøre mest mulig godt. Dersom man ønsker at pengene man donerer skal strekkes så langt som mulig, vil jeg allikevel ydmykt få anbefale en tur innom http://www.gieffektivt.no.
I mine øyne burde man ha et blikk for effektivitet når man donerer veldedig.
Det er overraskende hvor langt pengene kan strekke.