Dagsavisen mener

Slutt å øse båten, tett hullet

Det internasjonale samfunnet har feilet stygt i kampen mot koronaviruset.

Pasienter venter på å få vaksine på Baragwanath-sykehuset i Soweto i Sør-Afrika etter Omikron-utbruddet.
Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Mens nordmenn får boostet sin immunitet med en tredje vaksinedose, er verden full av mennesker som ikke har fått et eneste stikk, og som heller ikke har noen utsikt til det i overskuelig framtid. Så lenge dette er situasjonen, risikerer vi at pandemien fortsetter å holde kloden i sitt jerngrep.

«Jo lenger viruset fortsetter å spre seg ukontrollert, jo høyere er risikoen for at flere dødelige eller smittsomme varianter dukker opp. Vaksinerettferdighet er ikke veldedighet; det er en epidemiologisk nødvendighet,» sier direktøren for UNICEFs globale vaksinasjonsprogram, Benjamin Schreiber, til The New York Times.

Vi kan si med absolutt sikkerhet at det vil komme ikke bare én, men flere nye pandemier i årene framover.

Få vil protestere mot den erkjennelsen. Likevel har det internasjonale vaksinesamarbeidet i stor grad mislyktes. Nå ligger det an til at omtrent 800 millioner vaksinedoser blir distribuert til de fattigste landene i verden gjennom alliansen COVAX innen utgangen av 2021. Det er langt unna målet, som var to milliarder doser. Bare 15 av 54 afrikanske land har vaksinert ti prosent av befolkningen sin eller mer.

Da pandemien fortsatt var en fersk nyhet, sikret verdens rikeste land seg tilgang på vaksiner ved å forhåndsbestille store kvanta. Etter hvert som tiden har gått, har denne ulikheten festet grepet. Fra å ha forsprang på papiret, har de mest velstående landene nå rykket fra i faktisk vaksinasjon. I uvaksinerte befolkninger oppstår stadig nye mutasjoner.

Sannheten er fortsatt at vi ikke får bukt med koronaviruset før majoriteten av hele verdens befolkning har fått vaksinen. Men denne fiaskoen er også en viktig lærdom. Vi kan si med absolutt sikkerhet at det vil komme ikke bare én, men flere nye pandemier i årene framover. De kan være både mer og mindre alvorlige enn den vi nå slåss mot. Innen da må vi ha lært. Den beredskapen vi hadde nå for global, rettferdig distribusjon fungerte langt fra godt nok. Neste gang må vi være bedre forberedt, og jobbe for at pandemien bekjempes med lik kraft over hele verden, fra starten av.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Dagsavisen mener