Debatt

Tips til deg som ghoster

Dette er til dem som synes det er lettere å forsvinne enn å si det som det er.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Dagsavisens debattansvarlig Selma Moren skriver om «Kjærlighetskrisa». Vi kjenner oss dessverre altfor godt igjen.

Du trodde kanskje ghosting bare skjer på Tinder? Nei.

Vi og folk rundt oss opplever dessverre jevnlig at kunder, avtaler og dater plutselig blir utilgjengelige. De bryter kommunikasjonen uten forklaring. Populært kalt ghosting.

På årets siste sommerferiedag måtte en toppleder ha tak i Linn. Hun leverte raskt et grundig forslag til hvordan byrået kunne løse situasjonen hans. Han svarte aldri. Heller ikke da Linn fulgte vennlig opp i passe mengde etterpå.

De siste årene er ghosting  blitt et problem på datingapper, og beskrives av fagfolk som en økende utfordring, skriver innleggsforfatterne.

Regionsjefen i et kjent internasjonalt selskap datet vår venninne, men møtte ikke opp da de skulle møtes etter hans reise. Han har ghostet henne, samtidig som han oppdaterer Instagram med bilder fra sitt sosiale liv.

Hva skjedde? Hvorfor er det greit å ikke dukke opp til avtalt tid eller å bli utilgjengelig? Hvor forsvant respekten for andres tid? Hvorfor er det så vanskelig å si fra at du har ombestemt deg?

Noen har gitt de moderne datingappene skylden.

Du kan alltid sveipe videre til nye muligheter. Marte oppdaget at hun hadde mange ulike samtaler stående ubesvart på Tinder. Samtidig som en ingeniør hun hadde møtt flere ganger, plutselig sluttet å svare.

En kollega avtalte å intervjue direktøren i selskap til en magasinreportasje. På avtalt tidspunkt var direktøren plutselig utilgjengelig. Det endte med at magasinet ble sendt til trykk uten hennes intervju.

Dette er faktisk bare noen få av flere eksempler fra de siste månedene. Vi tror disse personene svarer sine venner, kolleger, kunder og familiemedlemmer når de tar kontakt.

Hvorfor blir de utilgjengelige for oss?

Det er lett å tenke at det er oss det er noe galt med. Men opplevelsene vi har beskrevet er ikke unike. Ghosting forbindes gjerne med tenåringer som skifter mening om hvem de skal henge med. De siste årene er ghosting også blitt et problem på datingapper og beskrives av fagfolk som en økende utfordring. Parterapeut Andreas Løes Narum har uttalt til NRK at fenomenet er utelukkende egoistisk, og at det handler om å unngå litt ubehag fremfor å si det som det er.

Har den gode gamle folkeskikken forsvunnet?

Det som overrasker oss to mest, er hvor lite smarte de er, ghosterne. Voksenrelasjoner starter allerede når du studerer. Du får bekjente som du en dag møter igjen som sjefen din, pappa i barnehagen eller din bestevenns nye kollega. Selv om oppførselen deres ikke imponerte deg i studietiden, lønner det seg å være grei. For en dag møter du dem plutselig igjen. Da er det lurt å ha oppført seg bra mot dem tidligere. Det blir husket.

Topplederen som røsket Linn ut av ferien har fått et rødt flagg i byrået. Regionsjefens selskap er byttet ut med konkurrenten når vennegjengen kjøper mat. Direktøren som droppet intervjuavtalen blir ikke oppringt igjen, men andre bedriftsledere tar hennes plass. Ghostingen deres har nemlig vist at vi ikke kan stole på dem.

Selvsagt vet vi at toppledere og folk flest er travle. Men å sende en kort melding om at du har ombestemt deg eller ikke kan stille opp likevel, tar bare ett minutt av ditt liv.

Vi som skriver dette jobber med kommunikasjon og er over gjennomsnittet opptatt av ærlighet. Ved å skrive dette, ønsker vi å dra ghosterne frem i lyset og sette ord på en kommunikasjonsform som ikke er innafor.

Ingen av oss er perfekte. Vi har også glemt å svare på henvendelser. Men vi forsøker å ha respekt for andres tid og sier helst ifra fremfor å ghoste.

De fleste av oss tåler faktisk en avvisning, så lenge vi får beskjed.

Men hvis du ghoster, så blir du ikke glemt. Du blir husket som den som brøt avtaler, og den som ikke er til å stole på. Spørsmålet er: Hvordan vil du bli husket? Hvem vil du være?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt