Mange så debatten på NRK 16. november, en videreføring av den såkalte «debatten» om kvinners «markedsverdi». Utgangspunktet for diskusjonene er at psykologene Peder Kjøs og Frode Thuen i Aftenposten har gitt råd om at godt voksne kvinner bør nedjustere sin forståelse av egen «markedsverdi» når de leter etter kjæreste.
Peder Kjøs deltok 29. oktober i en debatt på Dagsnytt 18. Her ga han uttrykk for at kvinner over 40 er usynlige for menn, og at dette er en oppfatning kvinner skal akseptere. Han har kommet med lignende uttalelser i VG og i Dagsavisen.
At kvinner over 40 er usynlige for menn, er personlig synsing fra Kjøs.
[ Peder Kjøs om «markedsverdi»-debatten: – Sånn har det vært siden vi bodde i huler ]
Mange kvinner vil ikke kjenne seg igjen i en slik beskrivelse. Det kommer for eksempel fram at kvinnen de forsøker å råde i Aftenposten, får tilbud om å date mange menn. Når disse uttalelsene kommer fra en profilert psykolog, sårer det mange kvinner, og gjør dem usikre.
Forskning viser at gjennomsnittlig aldersforskjell mellom menn og kvinner i stabile forhold i Norge ligger på to–tre år, med mannen som i gjennomsnitt to–tre år eldre. Aldersforskjellene i parforhold er generelt er altså ikke så store som man kan få inntrykk av når man hører på uttalelsene fra Kjøs.
Her ser man dessverre at eldre, privilegerte menn fortsetter å fortelle kvinner hva slags posisjon og verdi de skal gis i samfunet. Dette er ikke noe nytt. Ved bruk av ord klarer man å skade både unge og eldre kvinners syn på seg selv og egen verdi. Uttalelser som dette kan føre til at både kvinner og menn nedvurderer kvinner.
Når man leser kommentarfeltene under slike innlegg, ser man nettopp dette.
[ Debatt: Det er ikke fælt å leve alene ]
Kjøs og Thuen henviser til sosiolog Catherine Hakim i sin argumentasjon. Hakim påpeker at kvinner generelt har en tendens til å nedvurdere sin egen attraktivitet, mens menn har en tendens til å overvurdere egen attraktivitet. Kvinner trenger generelt ikke påminnelser om at de bør nedjustere sitt syn på egen «markedsverdi».
Dersom man skal uttale seg om et sårbart tema som behovet for å finne noen å dele livet med, bør man vise mer sensitivitet enn hva Kjøs og Thuen er i stand til å oppdrive når de snakker til, og om, gruppen av kvinner som er deres jevnaldrende, og også langt yngre enn dem selv.