Debatt

Helse i klimaendringenes tid

Helseministeren har omtalt sine viktigste prioriteringer. Vi foreslår at hun legger til klima på lista.

Vi oppfordrer helseminister Ingvild Kjerkol til å ta grep for å gjøre helse til en mer tydelig del av den norske klimapolitikken, skriver innleggsforfatterne.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Global oppvarming truer folkehelsa, og klimatoppmøtet i Glasgow (COP26) har utpekt helse som et prioritert område. Verdens helseorganisasjon (WHO) etterlyser forpliktelser om å skape mer bærekraftige helsetjenester, og om å bistå lavinntektsland med å dekke både energi- og helsebehov i et skiftende klima.

Her er det gode muligheter for norske myndigheter å komme enda mer på banen.

Klimaendringer og naturødeleggelser forventes å medføre økning i en rekke sykdommer. En begrensning av temperaturstigningen til under 1,5 ˙C vil innebære betydelige helsemessige fordeler. Derfor blir Parisavtalen beskrevet av WHO som «århundrets viktigste helseavtale».

Elisabeth Tran og Knut Mork Skagen i
Legenes klimaaksjon.

Samtidig har WHO oppfordret til at helsemål skal inkluderes i de nasjonale fastsatte bidrag (NDC-er) til Parisavtalen. En rangering publisert i juli har vurdert land basert på kombinasjonen av utslippsmål og helsemål i NDC-ene. Av 120 land ligger Norge sammen med de 9 nederste, med NDC-er som overhodet ikke omtaler helse.

Globale gjennomsnittstemperaturer har allerede økt med over 1 ˙C, og de øker ytterligere. Dette gir utfordringer som også norske helsetjenester må forberede seg på å møte. Klimarelaterte hendelser som oversvømmelse eller ras kan påføre skade på utsatte og redningsmannskap. De kan også utfordre kapasiteten til redningstjenester, sykehus og krisestab, og i en akuttfase begrense tilgang på helsehjelp.

Det trenges en kartlegging og målrettet forsterkning av beredskap rundt ekstremvær.

Helsehjelp skal ytes uten å påføre skade, og det bør være et mål at norske helsetjenester blir karbonnøytrale så snart som mulig. Den britiske nasjonale helsetjenesten skal bli karbonnøytral innen 2040. Norsk spesialisthelsetjeneste planlegger felles mål for utslippskutt i hele sykehussektoren, og vi ser fram til utfallet av denne prosessen. I kommunehelsetjenesten gjenstår det derimot et stort arbeid for å kartlegge og redusere klimaavtrykk så raskt det lar seg gjøre.

Global oppvarming rammer hardest i land som fra tidligere har sårbar infrastruktur og dårlig tilgang på helsehjelp. Mange lavinntektsland tynges av gjeld som hindrer dem i å utvikle helsetjenester og forebygge klimarelatert skade på befolkningen. Mindre enn 0,5 prosent av multilaterale klimainvesteringer går til helseprosjekter, og det er et stort udekket behov for støtte til klimatilpasning i helsesektoren internasjonalt.

Jonas Gahr Støre har lovet å sikre 14 milliarder kroner årlig i klimabistand innen 2026. Dette er viktig, men det er uklart hvor mye av summen som skal gå til tilpasningsarbeid, og hvor mye som skal hentes fra eksisterende bistandsmidler.

Kirkens Nødhjelp har anbefalt at tilpasning alene støttes med opptil 15 milliarder årlig innen 2030. Denne posten må fortsatt økes, og man bør særlig se på mulighetene for å utvikle helsebistand og klimatilpasning i fellesskap.

Det skjer noe med klimaengasjementet i norsk helsesektor.

Sommeren 2020 ble Legenes klimaaksjon stiftet som forening for helsepersonell som arbeider mot global oppvarming og naturødeleggelse. Grønt Helsevesen, et prosjekt tilknyttet Universitetet i Bergen, har i oktober publisert sin rapport om grønn omstilling i helsesektoren. Folkehelseinstituttet anbefaler bedre risikoanalyser og beredskap rundt klimarelatert helserisiko – i tråd med det Røde Kors har etterlyst i lengre tid.

Før COP26 har det også vært en global mobilisering av helsestemmer som taler for handling i klimasaken. I september publiserte over 200 helsetidsskrifter, blant dem Tidsskrift for Den norske legeforening, en lederartikkel som krever langt høyere klimaambisjoner, særlig fra høyinntektsland.

Helseforeninger verden over, inkludert Den norske legeforening og Norsk Sykepleierforbund, har signert en felles erklæring som ber om det samme: en rask og rettferdig overgang bort fra fossile energikilder, helsetjenester uten negativ innvirkning på klimaet, og økte forpliktelser fra høyinntektsland til klimakutt og klimabistand.

Den nye klima- og miljøministeren, Espen Barth Eide, har allerede varslet ambisjoner om sterkere og raskere klimakutt enn det som ble oppnådd under den forrige regjeringen, og vi ser fram til resultatet.

Vi oppfordrer med dette helseminister Ingvild Kjerkol til å ta grep sammen med sine regjeringskollegaer for å gjøre helse til en mer tydelig og integrert del av den norske klimapolitikken, og for å gjøre klima og miljø en viktig del av norsk helsepolitikk. Menneskeskapt global oppvarming regnes som den største trusselen mot folkehelse i dette århundret, og temperaturen stiger. Helsepolitikken må tilpasse seg en verden i endring.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen