Debatt

Norges dobbeltmoral

Nå har den nye Støre-regjeringa en helt unik sjanse.

Statsminister Jonas Gahr Støre (AP) etter at han overtok statsministerens kontor.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Samme dag som avtroppende klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn tok ordet på del én av FNs naturforhandlinger, la den avtroppende regjeringen frem sitt siste statsbudsjett.

Dessverre er det ikke noe særlig samsvar mellom Norges store og fine ord i internasjonale forhandlinger, og det vi leverer av konkrete tiltak og bevilgninger i eget budsjett.

Overfor verdens land i naturforhandlingene var Rotevatn tydelig på at vi må benytte denne unike muligheten til å samarbeide om handling for å løse natur- og klimakrisa. Spesielt ble et mål om 30 prosent vern av natur og 100 prosent bærekraftig forvaltning av naturområder løfta fram, samt viktigheten av å skalere opp «naturbaserte løsninger».

Dessverre er det ikke noe særlig samsvar mellom Norges store og fine ord i internasjonale forhandlinger, og det Norge leverer av konkrete tiltak og bevilgninger i eget budsjett, skriver nestleder i Spire, Elise Åsnes.

Det er viktig å merke seg at begrepet «naturbaserte løsninger» har blitt kritisert for å være både vagt og uklart.

Her forventer vi at den norske delegasjonen spesifiserer akkurat hva de legger i begrepet – hvis ikke risikerer vi at en «naturbasert løsning» kan gå på bekostning av urfolksrettigheter. I tillegg mangler det ennå å utforme underpunkter til dette målet om 30 prosent vern som gjør at det kan bli gjennomført på en sosialt rettferdig måte.

Alt i alt var lovnadene til Rotevatn fra talerstolen enda ganske ambisiøse til Norge å være.

Parallelt med disse store, fine ordene til Norge fra talerstolen i FN satt hele Norges sivilsamfunn og interesseorganisasjoner med det nye statsbudsjettet foran seg, for å finne ut av hvordan bevilgningene vil påvirke deres arbeid og interesseområder. I Spire så vi blant annet på budsjettpostene som har med klima og naturforvaltning. Her skuffa Norge.

På pressemeldinga til statsbudsjettet skrøt Solberg-regjeringa igjen av alle tiltakene de hadde bevilget penger til på natur. Her trakk de blant annet frem restaurering. Det er flott at den tidligere regjeringa foreslår en mindre økning her. Spesielt ble myr og våtmark trukket frem som vesentlig i restaureringsarbeidet – en naturtype som er helt essensiell for både biologisk mangfold og klimatilpasning.

Solberg-regjeringas forslag til restaurering i statsbudsjettet er likevel bare smårusk sammenlignet med tiltak som vil bidra til å ødelegge videre natur – som budsjettet for ny oljevirksomhet i sårbare områder. I tillegg savner vi tiltak for å unngå at naturen i det hele tatt trenger å restaureres. Den beste måten å sikre naturen på er å ikke ødelegge den i første omgang.

Restaurering alene er ikke nok til å gjøre noe med den alvorlige naturkrisa vi befinner oss i.

Solberg-regjeringa skrøt også mye av et annet tiltak de foreslår å budsjettere til – nemlig økning i bevilgningen til kommunenes arbeid for å sikre naturmangfold. Kommunene spiller en vesentlig rolle når det kommer til sikring av norsk natur.

Derfor er det viktig, og riktig, at posten til det arbeidet økes.

Problemet er at det knapt kan kalles en øking. Til forrige budsjett ga regjeringa én million kroner. Denne millionen skulle deles mellom alle kommunene i Norge for å sikre naturmangfold. Nå, i dette forslaget til statsbudsjett, vil Solberg-regjeringa øke det til hele tre millioner kroner. Dette er en direkte hån mot kommunenes viktige arbeid for å sikre natur. Det blir spesielt tydelig når det samtidig ble bevilget 67 millioner kroner til å lete etter mer olje på norsk sokkel.

Nå har den nye Støre-regjeringa en helt unik sjanse. I Hurdalsplattformen står det at de vil ta et «krafttak for naturen», og presiserer at Norge skal være en aktiv pådriver i arbeidet for å sikre best mulig naturavtaler under FN-toppmøtet.

Statsbudsjettet, slik det foreligger i dag, er langt unna å matche Norges løfter og forpliktelser internasjonalt.

Det er ikke uten grunn at Norge har blitt stemplet som dobbeltmoralsk i internasjonale medier både en, to, tre og fire ganger. Skal den nye regjeringa ha noe som helst legitimitet i klima- og naturforhandlinger videre må de ha en samstemt tilnærming til miljøkrisa. Store, fine ord må bli til handling.