Dette skriver jeg i harnisk. På vegne av lærere, og ikke minst på vegne av alle elevene i osloskolen som i disse dager opplever å ikke ha et smittevern.
[ Smitten øker i skolene: Åpner for strengere tiltak på enkelte skoler ]
Først av alt: Har du vært i et klasserom i Osloskolen? Hvis det begynner å bli en stund siden sist, kan jeg berette at dette er et ganske lite rom hvor det er omkring 30 elever stuet tett sammen.
Et kontorlandskap føles luftig i forhold.
Å «holde meteren» er en umulighet under slik forhold. I alle fall om man tar det menneskelige faktorene i betrakting: Barn og ungdom er sosiale vesener: De vil være sammen! En tenåring eller et barn har (heldigvis) ikke en innebygd målestokk som måler avstanden til andre mennesker. Er du lærer må du selv gå tett på for å hjelpe, veilede og å gi elevene den opplæringen de har krav på og fortjener.
Før sommeren var smittetilfellene blant barn og unge i byen sporadiske, men skolehverdagen var godt tilrettelagt for smittevern: Ikke blanding av elever på tvers av klasser og trinn, mindre grupper, en meter avstand mellom hver pult.
[ I en Ap-ledet regjering skal førstelinja få den anerkjennelsen de fortjener ]
Når vi nå kommer tilbake etter sommerferien, er smittevernet bokstavelig talt fraværende (med unntak av antibacflasken læreren alltid bærer med seg som sitt fremste attributt, og noen desperate formaninger som «hold avstand da folkens»).
Smitten blant barn og unge øker. Bare på Elvebakken skole er det 29 smittede elever, Fyrstikkalleen høyner med 30. Den samme tendensen ser man på andre skoler rundt omkring i byen.
Nå lurer jeg på: Hvor er elevenes og lærerens smittevern blitt av? Verken lærere eller elever kan trekke seg tilbake på hjemmekontoret.
Selv er jeg lærer og gravid, mens jeg venter på at første vaksinedose «tikker» inn (vaksinen ble først anbefalt for gravide 16. august) føler jeg at jeg ikke har et reelt vern mot smitte. Dette gjelder også mange andre lærere i Oslo-skolen som enda ikke er vaksinerte, eller bare er halvvaksinert. Barn og ungdom er ikke vaksinerte i det hele tatt. Mange lærere har opptil 200 elever i uka, på tvers av trinn og klasser.
Dette gjelder også mange elever, som blandes med andre grupper i valgfag og språk.
[ Bodde seks år i Afghanistan: - Jeg hadde venner som gikk på psykiske smeller (+) ]
Rundt oss tikker det inn meldinger om nye smittetilfeller i klasser og på trinn. Meldinger som tidligere ville ført til at både medelever og lærere fikk beskjed om å gå i karantene. Nå er det hurtigtest, og rett tilbake på skolebenken om den skulle være negativ.
I pandemiens innledende runder, var det mye snakk om «de sårbare barna» og applaus til lærerne for deres formidable innsats i å holde skolen gående.
Hvorfor snakker ingen om de sårbare barna nå, de som sitter tettpakkede i byens klasserom uten smittevern, og hvor er bautasteinene og trampeklappen for lærerne som nok en gang har blitt en levende molo? Denne gangen mot pandemiens fjerde bølge.
Eller, forresten, dropp trampeklapp og bautasteiner. Gi oss et reelt smittevern, nå! For lærerne og elevenes sikkerhet.
