Debatt

En historisk mulighet

Hydrogenveien er den raskeste veien til Paris.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Verden vil trenge store mengder rent hydrogen for å nå målene i Paris-avtalen. Norge, med vår naturgass, kompetanse, lokasjoner for lagring av CO2 og en sterk maritim sektor, har alle muligheter for å ta en ledende posisjon i det som blir en ny epoke i internasjonal energi- og klimasammenheng, hydrogenepoken.

I den mye omtalte «IEA Net Zero by 2050»-rapporten konkluderes det med at verden må stoppe all videre leting etter nye olje- og gassforekomster. Det kan bli krevende for Norge.

Rapporten påpeker samtidig at det må satses betydelig på fornybar energi og hydrogen de neste ti-årene for å muliggjøre en dekarbonisering av samfunnet. Rapporten påpeker at massive investeringer i blått hydrogen med karbonfangst er nødvendig for å nå Net Zero innen 2050. EUs klimapakke «Fit for 55» legger også stor vekt på hydrogen.

Dette gir Norge en unik mulighet.

Stortingsmelding 36 (2020-21) «Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser», som nå er til behandling i Stortinget, gir et godt grunnlag for å utvikle en tverrpolitisk hydrogenstrategi. Tiden er inne for en stor nasjonal satsing, men skal vi lykkes må de nasjonale målsettingene bli tydeligere.

Hydrogen er en effektiv energibærer som langt på vei vil kunne løse mange av verdens klimautfordringer. Produsert på riktig måte, vil bruk av hydrogen foregå helt uten miljøskadelige utslipp. Hydrogen kan på mange områder erstatte fossilt drivstoff og kull som innsatsfaktor i industrien, benyttes innen nye segmenter som transport og oppvarming samt være et supplement til batterier og ammoniakk. Mange land satser derfor nå sterkt på hydrogen.

Med våre naturressurser og industrielle historie har Norge helt spesielle forutsetninger for verdiskaping innen hydrogen. I tillegg til den tradisjonelle olje- og gassindustrien er det nå en rekke nye bedrifter som ser muligheter i «hydrogenøkonomien».

Den maritime sektoren er allerede godt i gang med prosjekter.

Både naturgass og elektrisk kraft kan brukes til hydrogenproduksjon i Norge. Etter IEAs og vår vurdering mener vi at blått hydrogen er den raskeste og mest effektive veien til positive klimabidrag. Fordelen med naturgass er at store volum med karbonfritt hydrogen kan gjøres tilgjengelig raskt.

Ifølge en rapport fra SINTEF kan en satsing på hydrogenproduksjon i Norge gi flere titalls tusen arbeidsplasser. Hydrogenproduksjon fra naturgass vil skape store ringvirkninger og gi næringsgrunnlag for hele verdikjeder.

Flere steder i Norge bygges det nå ut infrastruktur som gjør produksjon av rent hydrogen fra naturgass mulig.

Samtidig bygger Norge ut en verdensledende infrastruktur for lagring av CO2 under havbunnen (Northern Lights prosjektet). Det er viktig at de fremtidige knutepunktene for hydrogen utnytter denne infrastrukturen og legges slik at en oppnår lavest mulig karbonavtrykk og at både maritim og landsektor blir forsynt. Med hydrogenproduksjon, etablering av eksportrettet leverandørindustri og basevirksomhet kan vi se for oss en utvikling som minner om utviklingen for olje- og gassvirksomheten.

«Hydrogensamfunnet» vil innebære store endringer. På samme måte som overgangen fra parafinlamper til elektrisitet, fra damp til olje og gass vil overgangen til hydrogen kreve store endringer i måten vi tenker og bruker energi på. Transformasjonen vil kreve nye lover og forskrifter som bl.a. ivaretar sikkerhet. Hydrogensatsingen må bli et nasjonalt prosjekt som krever et tett samarbeid mellom næringsliv, akademia og offentlige myndigheter.

Den nevnte stortingsmeldingen beskriver utfordringene og mulighetene godt, men mangler etter vår mening klare mål for hydrogenproduksjon i Norge og konkrete insentiver for å skape et hjemmemarked for hydrogen. Politikerne har gjennom el-bilpolitikken vist hvordan det er mulig å etablere nye markeder.

Noe tilsvarende må på plass for hydrogen.

«De 10 oljebud», som ble utformet av fremsynte politikere for 50 år siden fastla prinsippene for norsk oljepolitikk. Norsk petroleumsvirksomhet har vært et eventyr for landet.

Vårt håp er at det lykkes å etablere et tverrpolitisk samarbeid slik vi opplevde i starten på vår olje- og gasshistorie. En begynnelse kan være at politikerne i arbeidet med stortingsmeldingen blir enige om å utforme «De 10 hydrogenbud» for å konkretisere veien videre.


Mer fra: Debatt