Debatt

Dagsavisens uutholdelige letthet

Det er feil at Civita ikke har vært engasjert i eller advart om det som har skjedd under Viktor Orbán i Ungarn.

Kristin Clemet, daglig leder i Civita.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er forståelig at Dagsavisen gleder seg over venstresidens, og særlig ytre venstres, gode meningsmålinger.

Men det er synd at en avis, som bare i år mottar 37 millioner kroner fra fellesskapet, ikke kan avsette ressurser til å la medarbeiderne tenke og google litt før de skriver.

Man blir ikke akkurat slått av kvaliteten på avisens lederartikkel den 10.8. eller av kommentaren til Jo Moen Bredeveien to dager etter. Her er det lite forarbeid og mye klipp og lim. Dagsavisen kan for eksempel umulig ha lest Rødts prinsipprogram, besøkt Civitas hjemmeside, forsøkt å ta kontakt med oss eller googlet litt på «Ungarn, Orbán og Civita».

Dagsavisen antyder for eksempel at vi har «fortrengt» at Christian Tybring-Gjedde, som visstnok skal være vår «støttespiller», har omtalt Ungarn som et «glimmer av håp». Det er feil. Min kollega Bård Larsens kritikk av Tybring-Gjeddes uttalelse, og Tybring-Gjeddes kritikk av Civita, er bare et par tastetrykk unna.

Så for ordens skyld: Jeg er uenig med Dagsavisen som mener at partienes programmer ikke er viktige, og at politiske programmer ikke er politikk. Partiprogrammene er svært viktige i ethvert politisk parti.

Det er feil at Civita ikke har vært engasjert i eller advart om det som har skjedd under Viktor Orbán i Ungarn. Vi har, tvert om, over flere år skrevet notater og artikler om det, og arrangert møter. Det samme gjelder utviklingen i Polen og i USA under Trump.

Det er feil at jeg og mine kolleger kritiserer Rødts prinsipprogram bare fordi ordet «kommunisme» står i programmet.

Det er innholdet i programmet som er kritikkverdig, fordi det går inn for en revolusjon som innebærer en avvikling av det liberale demokratiet og markedsøkonomien. De som er interessert i en mer utdypende analyse, kan lese Bård Larsens artikkel på minervanett.no.

Vi er heller ikke så naive at vi tror at et program går inn for demokrati, fordi ordet «demokrati» er nevnt mange ganger. Uten sammenligning for øvrig, så rakk jeg så vidt å besøke DDR, altså den tyske demokratiske republikk, før muren falt. Det er nærmest et mønster at udemokratiske stater har «demokrati» i navnet, og at autoritære land påstår at de har demokrati, fordi flertallet bestemmer. Men liberalt demokrati betyr ikke bare flertallsstyre.

Det er ingen som skal «ha makta over alle viktige samfunnsområder», slik det står i Rødts program.

Det er feil at vi antyder at Rødt ønsker seg tilbake til «Stalins velde», eller at vi er mest opptatt av «spøkelser» eller «et gammelt fiendebilde». Programmet vi diskuterer, er fra 2019. (Når ble det forresten feil å interessere seg for politiske partiers tvilsomme fortid? Er ikke det noe mange er engasjert i, både i Norge og i våre naboland, hele tiden?)

Jo Moen Bredeveien (12.8.) skriver om «Civitas visjon for Norge», men vet åpenbart ingenting om oss, hva vi står for eller hvor vi henter inspirasjon. Han omtaler blant annet en kronikk jeg skrev i Aftenposten 8.8., men har ingenting annet å by på enn harselas. Han forsøker blant annet å latterliggjøre kronikken, fordi jeg har skrevet at vi ikke kan vite hva folk tenker på når de fremhever «sosiale forskjeller» som en viktig sak.

Så la meg forklare Bredeveien hva jeg mener: Ingen kan i dag vite hva som kommer til å være viktigst for velgerne ved årets valg. Skal vi få sikker kunnskap om det, må vi vente på valgforskningen, som ved hvert valg og med samme metoder, både undersøker hva velgerne mener er viktigst, og hvilke partier som har størst tillit i de viktigste sakene.

Aftenposten har for en tid tilbake gjort en meningsmåling for å forsøke å finne ut det samme.

Den indikerer at velgerne mener at «sosiale forskjeller» er den viktigste saken. Det kan godt vise seg å være riktig. Men «sosiale forskjeller» gir ingen entydig forklaring på hva velgerne er mest opptatt av. Er det forskjeller i inntekt, formue, deltakelse i arbeidsmarkedet, boligmarkedet eller på skolen, eller noe helt annet? Og hvor er forskjellene mest problematiske?

Svaret er viktig, fordi det får betydning for hvilken politikk som bør føres. Og politikk betyr her tusenvis av små og store tiltak på svært mange samfunnsområder.

For Bredeveien er det enklere. Han har lest en bok om Sveriges historie og mener at han finner svaret der. Det er godt gjort.