Debatt

Verden ved et vendepunkt

Det er fortsatt håp om å nå bærekraftsmålene innen 2030. De nærmeste månedene blir avgjørende for om vi greier det.

Per nå er kun 2,4 prosent av befolkningen i Afrika vaksinert. Afrikanske land som deltar på høynivåmøtet ber om at den rikere delen av verden bidrar mer enn det vi har gjort til nå, skriver innleggsforfatterne.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er et dystert bakteppe for årets høynivåmøte om bærekraftsmålene. En ny rapport om hvordan pandemien har påvirket bærekraftsarbeidet, viser at verden er satt kraftig tilbake. Mellom 119-124 millioner flere lever i ekstrem fattigdom.

83-132 millioner flere mennesker har opplevd kronisk sult på grunn av pandemien. 255 millioner fulltidsjobber har gått tapt. 90 prosent av alle land har problemer i helsevesenet. 1,4 milliarder barn har mistet skolegangen under pandemien, hvorav 400 millioner barn ikke har tilgang på digitale løsninger. I tillegg økte faktisk klimagassutslippene i verden i løpet av 2020, til tross for lockdown og stans i flyvninger over hele verden.

Vi er nå godt inni det som skal være handlingens tiår for bærekraftsmålene.

Hvordan verden responderer på pandemien de nærmeste månedene, vil vise om den har vært den vekkeren vi trenger for å sette opp tempoet i vår felles innsats for å nå målene. Da må vi få fart på vaksinefordelingen til de minst utviklede landene. Per nå er kun 2,4 prosent av befolkningen i Afrika vaksinert. Afrikanske land som deltar på høynivåmøtet ber om at den rikere delen av verden bidrar mer enn det vi har gjort til nå.

Likeså har mange fattige land brukt opp store deler av statsbudsjettet i arbeidet med å bekjempe pandemien. De har ikke råd til å opprettholde helsetilbudet på andre områder og heller ikke gi nødvendig sosialhjelp til innbyggerne. At mange land i tillegg allerede sliter med en enorm gjeldsbyrde, gjør situasjonen enda verre. Det er et skrikende behov for økt støtte og utviklingssamarbeid.

Norge er og må fortsatt være en pådriver for lik tilgang til vaksiner og helsehjelp. Og vi må bidra til å styrke økonomien til de minst utviklede landene. På årets høynivåmøte uttrykkes behovene veldig tydelig, samtidig som det fra mange uttrykkes en vilje til å øke innsatsen.

Dette må realiseres i praksis og ikke være kun fine ord på et FN-møte.

Derfor er det så viktig at høynivåmøtet kommer fram til en felles enighet om felles handling for en mer bærekraftig verden hvor vi sammen tar klimaansvar og reduserer ulikhetene.

Norge ligger langt framme i bærekraftsarbeidet på mange områder, selv om vi også har utfordringer med noen av målene. Men vi har både økonomi og ressurser, og vi har øret til mange samarbeidspartnere både gjennom plassen i FNs sikkerhetsråd, ved at vi har en statsminister som leder pådrivergruppen for bærekraftsmålene, og at vi er et land med sterke tradisjoner for humanitært arbeid.

Derfor er det viktig at land som Norge går foran, at vi hvert år setter av minst 1 prosent til internasjonalt utviklingssamarbeid, og at vi spiller en aktiv rolle i reduksjon i klimagassutslipp og klimatilpasning og ikke minst støtter andre lands arbeid for å oppnå dette.

Sivilsamfunnet ble tatt med inn i Norges arbeid med rapporten på bærekraftssituasjonen i Norge som ble lagt fram på høynivåmøtet onsdag 14. juli. Koordinert av Forum for utvikling og miljø (ForUM) fikk sivilsamfunnet sette vårt stempel på rapporten og fikk våre vurderinger inn uimotsagt. Det er et eksempel for andre land. For er det noe som også er utfordret gjennom pandemien, så er det friheten til sivilsamfunnet.

Vi opplever i Norge myndigheter som forstår, respekterer og tilrettelegger for et fritt sivilsamfunn. Utviklingen for sivilsamfunnet er en annen i svært mange land. Sivilsamfunnsalliansen Civicus’ rapport viser at viktige beslutninger for å bekjempe pandemien ble tatt gjennom udemokratiske prosesser, og autoritære kontrollregimer ble satt inn for å begrense viruset. Mange land brukte også pandemien til å innskrenke sivile rettigheter, gjennom blant annet begrensninger i ytringsfrihet, forbud mot å samle seg, og økt overvåkning av befolkningen og kritikere.

Friheten til sivilsamfunnet er viktig i seg selv.

Men sivilsamfunnet har også en avgjørende rolle i det lokale arbeidet med å nå de enkelte bærekraftsmålene både i direkte kontakt med sårbare grupper og som en kritisk stemme når rettigheter blir brutt.

Hvis det legges begrensninger på sivilsamfunnet, kan ikke de gjøre den jobben som trengs både lokalt, nasjonalt og globalt. Dette må Norge bruke sin rolle for å få frem i alle sammenhenger vi er med.

Nå må vi handle. Det er nå det gjelder.

For det er fortsatt håp om å nå bærekraftsmålene innen 2030. Det krever at vi tar grep nå. De nærmeste månedene blir avgjørende for om vi greier det. Covid-19 har vært en vekker for verden, men Covid-19 viser også at verdens land har handlekraft.

Pandemien har vist at vi som verdenssamfunn kan ta grep når det er nødvendig. Denne erfaringen må vi ta med oss over til hele bærekraftsagendaen, inkludert klima – og naturkrisene.

Selv om det er saktere kriser, er like fullt alvoret enda større enn med pandemien. Som representanter for ForUM vil vi fortsette å koordinere utviklings- og miljøarbeidet til våre 56 medlemsorganisasjoner og sammen være et aktivt og konstruktivt sivilsamfunn som arbeider inn mot norske myndigheter og deltar i internasjonalt samarbeid for å skape endring.

Verden er ved et vendepunkt. FNs høynivåmøte HLPF er et viktig startpunkt for veien videre. Enigheten om hva som trengs er stor blant de mange landene som hadde ordet. Nå gjenstår det bare ‘to take action’.