Mange ting blir enklere og vi har større valgfrihet. Det er selvfølgelig et framskritt.
Vi kjører med automatgir, vi slipper å fylle ut selvangivelsen selv, vi kan få en pizza på restaurant som er halvparten Margherita og halvparten Quattro Stagioni, og vi kan bestille en kaffe latte med sojamelk. Men hva gjør all denne enkelheten og valgfriheten med oss?
[ Live Nelvik: – Altså, vi trenger ikke hovedfag i psykologi for å være gode foreldre! ]
Regjeringen har nå foreslått å øke gjennomstrømningen i videregående opplæring ved å redusere antallet obligatoriske fag, selv om forskning viser at antallet som faller fra er på omtrent samme nivå i dag som på 1960-tallet og at årsakene til frafallet reelt sett er synlige allerede i barnehagen.
Det er lite som tyder på at videregående skole i seg selv er hovedårsaken til frafallet.
Er alle unge mennesker i stand til å gjøre gode valg for sitt eget og samfunnets beste?
I tillegg sier regjeringen at de vil gjøre elevene bedre rustet til senere universitetsstudier. Kan det hende at disse to ønskene slår hverandre i hjel? Kan man både gjøre det lettere å komme seg gjennom videregående skole samtidig som man får med seg nok akademisk ballast til å takle studietiden på en god måte?
Dette er kort sagt et spørsmål om hvilke basiskunnskaper vi mener mennesker i Norge bør få med seg på veien for å kunne orientere seg i verden? Og kanskje er det da noen fag man ikke burde kunne velge bort, selv om de kanskje ikke høres direkte morsomme ut for alle i utgangspunktet?
For hvorfor skal alt på død og liv være så lett og morsomt? Hvorfor skal man ikke lenger måtte anstrenge seg litt?
[ Krigshistorikere angriper ny NRK-serie: – De har åpenbart ikke peiling på nazismen ]
Jeg mener skolen skal være et sted hvor man ikke bare velger selv hva man aller helst vil lære, men et sted hvor man også blir presentert for nye ting man kanskje aldri har hørt om og ikke på forhånd visste at man trengte.
Er alle unge mennesker i stand til å gjøre gode valg for sitt eget og samfunnets beste, gitt alle de valgmulighetene de hele tiden blir stilt overfor? Skal opplæringen av befolkningen vår være prisgitt ungdommens skiftende ønsker og preferanser?
Det er menneskelig å velge minste motstands vei.
I de snart 25 årene jeg har vært lærer i videregående skole er det mitt inntrykk at læreplaner og lærebøker har blitt tynnere og lettere. Og karakternivået har hevet seg i takt med dette. Det er vanskeligere å stryke og man kan lettere komme unna med minimumsløsninger fordi læreplanene er såpass vage og lite konkrete. Dette må ha vært et bevisst gjennomstrømningstiltak etter at alle elever fikk rett til videregående opplæring fra 1994.
Det var selvfølgelig bra, og det er antakelig også greit om de nå får rett til å gjennomføre på noe lengre tid (det vil by på noen praktiske problemer). Men det har tidligere også blitt fremmet et forslag (ikke av denne regjeringen) om at alle elever skal få rett til å bestå videregående opplæring, uansett hva man gjør og hvordan det går.
Slik det allerede er i ungdomsskolen.
Det er menneskelig å velge minste motstands vei, mest mulig utbytte for minst mulig innsats. Men det å stille krav til andre mennesker er også å vise respekt og omsorg for dem. En kompleks verden krever en befolkning med høy kompetanse og evne til kritisk tenkning.
Problemene vi ser i USA, der konspirasjonsteorier og kunnskapsløshet ser ut til å bre om seg, kan henge sammen med svakheter i det offentlige skolesystemet som skal gi kunnskap og ferdigheter til alle. I Norge har vi per i dag en god skole, sikkert med rom for forbedringer. Vi trenger ikke mindre felles og obligatorisk opplæring i kroppsøving, naturfag, geografi, samfunnsfag, språk, historie og religion i vår verden.