Debatt

Vi må ikke glemme

Vi skal aldri glemme 22. juli. Vi skal aldri glemme de 77 menneskene som mistet livet på Utøya og i regjeringskvartalet, denne regnfulle sommerdagen for snart ti år siden.

Frp-leder Siv Jensen. Foto: Berit Roald/NTB
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av Siv Jensen, leder i Fremskrittspartiet

Den dagen var vi alle AUFere. Det har jeg ikke glemt. Å påstå noe annet, under henvisning til mine uttalelser om at utenlandsfødte er overrepresentert på drapsstatistikken, er en avsporing av debatten.

De fleste drap i Norge er partnerdrap. Gjerningspersonen er ofte en mann. Offeret typisk en kvinne. Vi vet samtidig at mange av disse drapene kunne vært unngått. Derfor satt FrP i regjering ned et parterdrapsutvalg, nettopp for å skjønne hvorfor disse drapene skjer, hvem som er gjerningspersonene og hvordan vi kan gjøre tiltak for å unngå de. Skal vi som politikere klare det, må vi ha alle fakta på bordet.

Les også: «Hvorfor tar du ikke et oppgjør med 22. juli, Siv Jensen?»

Vi kan ikke skyve ubehagelig statistikk under teppet. VGs oversikt over partnerdrap viser at 49 prosent av gjerningspersoner i perioden 2000 til 2021 er født i utlandet. Drapsstatistikken fra Kripos viser at utenlandsfødte står for nær 40 prosent av drap de siste 10 årene. Det er en overrepresentasjon man ikke kommer utenom. Å påstå noe annet er et hån mot de menneskene som har mistet livet.

22.juli 2011 var det største terroranslaget utført på norsk jord siden 2.verdenskrig. Det var et terroranslag – ikke et drap utført innenfor husets fire vegger. Dermed er det i likhet med mange andre land, heller ikke en del av en drapsstatistikk. Gjerningspersonen i terroranslaget var en høyreekstrem terrorist.

Les også: Hege Ulstein: «Én mann har skylda. Alle har et ansvar»

Få, om noen hendelser, har utløst så mange fundamentale endringer i det norske samfunn som nettopp 22.juli. Politiet har blitt reformert, det har blitt gjort massive investeringer i sikringstiltak og utstyr. Lovendringer har blitt gjennomført. Viktigst av alt, så har vi som samfunn brukt tid og ressurser på å forstå hva som skjedde den dagen, nettopp for å unngå at det skjer igjen.

Nå skylder vi som samfunn alle som blir drept av en av sine aller nærmeste, å gjøre den samme øvelsen. Vi må forstå hvorfor det skjer, for å unngå at det skjer igjen: Unngå at vi gang på gang må lese den samme historien i avisa om en kvinne som ikke fikk hjelp til å komme seg ut av et voldelig forhold, som ikke ble tatt på alvor, og som endte opp med å bli et nummer i drapsstatistikken.

Powered by Labrador CMS