Debatt
Vi må ikke glemme
Vi skal aldri glemme 22. juli. Vi skal aldri glemme de 77 menneskene som mistet livet på Utøya og i regjeringskvartalet, denne regnfulle sommerdagen for snart ti år siden.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Av Siv Jensen, leder i Fremskrittspartiet
Den dagen var vi alle AUFere. Det har jeg ikke glemt. Å påstå noe annet, under henvisning til mine uttalelser om at utenlandsfødte er overrepresentert på drapsstatistikken, er en avsporing av debatten.
De fleste drap i Norge er partnerdrap. Gjerningspersonen er ofte en mann. Offeret typisk en kvinne. Vi vet samtidig at mange av disse drapene kunne vært unngått. Derfor satt FrP i regjering ned et parterdrapsutvalg, nettopp for å skjønne hvorfor disse drapene skjer, hvem som er gjerningspersonene og hvordan vi kan gjøre tiltak for å unngå de. Skal vi som politikere klare det, må vi ha alle fakta på bordet.
Les også: «Hvorfor tar du ikke et oppgjør med 22. juli, Siv Jensen?»
Vi kan ikke skyve ubehagelig statistikk under teppet. VGs oversikt over partnerdrap viser at 49 prosent av gjerningspersoner i perioden 2000 til 2021 er født i utlandet. Drapsstatistikken fra Kripos viser at utenlandsfødte står for nær 40 prosent av drap de siste 10 årene. Det er en overrepresentasjon man ikke kommer utenom. Å påstå noe annet er et hån mot de menneskene som har mistet livet.
22.juli 2011 var det største terroranslaget utført på norsk jord siden 2.verdenskrig. Det var et terroranslag – ikke et drap utført innenfor husets fire vegger. Dermed er det i likhet med mange andre land, heller ikke en del av en drapsstatistikk. Gjerningspersonen i terroranslaget var en høyreekstrem terrorist.
Les også: Hege Ulstein: «Én mann har skylda. Alle har et ansvar»
Få, om noen hendelser, har utløst så mange fundamentale endringer i det norske samfunn som nettopp 22.juli. Politiet har blitt reformert, det har blitt gjort massive investeringer i sikringstiltak og utstyr. Lovendringer har blitt gjennomført. Viktigst av alt, så har vi som samfunn brukt tid og ressurser på å forstå hva som skjedde den dagen, nettopp for å unngå at det skjer igjen.
Nå skylder vi som samfunn alle som blir drept av en av sine aller nærmeste, å gjøre den samme øvelsen. Vi må forstå hvorfor det skjer, for å unngå at det skjer igjen: Unngå at vi gang på gang må lese den samme historien i avisa om en kvinne som ikke fikk hjelp til å komme seg ut av et voldelig forhold, som ikke ble tatt på alvor, og som endte opp med å bli et nummer i drapsstatistikken.