Det var noe underlig å lese kommentaren til Jonas Bals om grunninntekt i Dagsavisen 19.8.
Slik vi ser det, bør det ikke være noe motsetningsforhold mellom fagforeningenes rolle og innføringen av en grunninntekt. Tvert imot, en grunninntekt vil kunne styrke fagforeningenes forhandlingskraft og posisjon i samfunnet.
Derfor bør LO åpne for grunninntekt som en del av lønnsystemet og glede seg til tidenes lavlønnsløft.
Det må ikke bli slik at så snart fagbevegelsen blir utfordret på arbeidslinjen og innføring av grunninntekt skal LO innta forsvarsposisjon.
Grunninntekt kan komme i flere modeller. Nixons forslag om grunninntekt til kongressen for femti år siden hadde riktignok bakgrunn i et ønske om å fjerne andre velferdsgoder, men verken dette forslaget eller det til Charles Murray som Bals trekker fram, er egnet til å reformere den norske modellen.
Les også: «Borgerlønn – vår tids neste velferdsreform?»
Selv ikke Civita går så langt i sin analyse av det de kaller garantiinntekt. De mest populære modellene, som også BIEN Norge anbefaler, har et påslag til alle, men skatter vekk grunninntekten proposjonalt med inntekt, og for Norges del vil grunninntekt sannsynligvis ikke bidra netto til inntekter over 500 000 kr.
Civita har lagt seg lavere enn dette, men det viser ikke at grunninntekt er et dårlig økonomisk modell, men at ideologiske preferanser vil påvirke utformingen av modellen.
Bals er ikke den første fra LO til å kritisere grunninntekt. I Morgenbladet 7.8 konkluderer sjeføkonom Roger Bjørnstad med at velferdssamfunnet er godt nok som det er. Han mener en innføring av grunninntekt og svekking av det ytelsesbaserte systemet vi har, vil kunne redusere sysselsettingen.
Men empirien rundt grunninntekt støtter ikke denne antakelsen; man har heller sett økt produktivitet.
Det er også større sannsynlighet for at en grunninntekt vil gi et økt insentiv til å jobbe både når og der man kan, fordi man for eksempel ikke vil miste eksisterende ytelser eller må regne på om det lønner seg; det vil alltid lønne seg å jobbe mer.
Krone for krone-reduksjon i trygdeytelsene hindrer folk i å bli økonomisk selvstendig.
Dette er sannsynligvis noe av grunnen til at det eksisterende systemet skaper fattigdomsfeller som gjør det vanskelig å komme tilbake i arbeidslivet.
Igjen ser det ut til at LO angriper en fordelaktig økonomisk modell, som både kan bidra til å løse akutte problemer med korttidskontrakter og på lang sikt, hjelpe LO i deres kamp for inntektssikkerhet, jobbstabilitet og bedre arbeidsmiljø.
Avslutningsvis ønsker vi å kommentere Bals’ argument om at en grunninntekt er en individualistisk løsning på kollektive problemer. Vi ser det ikke som negativt at en løsning er individuell, når den gir individet flere rettigheter i et system hvor det er økende ansvar og press lagt på individet.
Les også: Grunninntekt til alle: – En praktisk, ubyråkratisk løsning
Selv om vi deler Bals bekymring for mer utenforskap, mener vi en grunninntekt reduserer skillet mellom individuelle og kollektive løsninger og at den vil virke inkluderende ved å redusere det skarpe skillet mellom lønnet og ulønnet arbeid.
Men en grunninntekt bør selvsagt ikke stå alene. Bals' bekymring om at vi ikke «skylder noe utover den summen de får» kan håndteres gjennom konkrete tiltak som jobboppfølging, aktivitetstilbud, sosiale tilbud, organiserte lønnsforhandlinger og andre politiske kampsaker LO vil ta opp. BIEN Norge støtter gjerne opp om slike tiltak og ønsker også en god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Forskjellen er at med en grunninntekt blir maktforholdet utjevnet og det er i mye større grad opp til arbeidsgiver å skape insentiver til arbeid i form av høyere lønn eller mer meningsfylt arbeid.
En ny økonomisk realitet med grunninntekt i bunn burde derfor være et drømmescenario for en fagbevegelse med ambisjoner. BIEN Norge diskuterer gjerne utforming av ulike modeller med LO som imøtekommer ønsket om mer kollektive løsninger.