Borgerlønn – vår tids neste velferdsreform?

DEBATT: Den omfattende koronakrisen vi fortsatt står i viser oss at tiden er inne for å tenke nytt om velferdssystemet vårt.

Av: Mette Vabø. Kommunestyremedlem, Stavanger Venstre.

Koronakrisen de siste månedene har ført til store omveltninger i arbeidslivet. Antallet arbeidsledige og permitterte har ikke vært høyere siden tiden etter andre verdenskrig, og tusenvis står i kø for å motta ytelser fra NAV. Krisen har rammet hardt og enkelte bransjer, som kultur og reiseliv, vil merke ettervirkningene av dette i lang, lang tid. Fremdeles er det mennesker i Norge som ble arbeidsledige eller permittert i vår som ikke har fått svar på sine søknader. Samtidig vet vi at den økonomiske skjevheten i samfunnet vårt er økende, også før koronakrisen rammet oss. Arbeidslivet er i endring. Flere og flere tradisjonelle industriarbeidsplasser går tapt for teknologiske nyvinninger og automatisering. Dette er en naturlig utvikling, men vil vi til slutt ende med et overskudd av arbeidstakere? Hva kan gjøres for å sikre livsgrunnlaget deres samtidig som vi motvirker at mennesker lever i fattigdom? Er velferdssystemet vårt godt nok når det kneler i krisetider?

Den omfattende koronakrisen vi fortsatt står i viser oss at tiden er inne for å tenke nytt om velferdssystemet vårt. Vi har et godt velferdssystem i Norge, men bedre er alltid mulig. Borgerlønn, eller garantert minsteinntekt, er en del av denne løsningen og kan være det viktigste fattigdomstiltaket som blir innført i Norge siden folketrygden. Borgerlønn er en universell ordning som utbetales til alle innbyggere som for eksempel er bosatt innenfor samme geografiske område. Videre er den betingelsesløs og individuell, det vil si at du mottar den uten krav til motytelser slik som arbeid eller aktivitet. Videre skal borgerlønnen være høy nok til at det går an å leve et enkelt liv for pengene, men lav nok til at det lønner seg å arbeide.

Til tross for at vi etter dagens system har en rekke ordninger som skal hjelpe de som av ulike årsaker blir rammet av fattigdom er det likevel mange som havner utenfor. Forskjellene mellom fattig og rik i Norge er økende og vi har en bekymringsverdig økning av barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. Samtidig ser vi at dagens byråkratiske system med utallige ordninger og kriterier ikke klarer å levere tilfredsstillende når presset blir så stort som det har vært i den pågående krisen. 

Venstre har i mange stortingsprogram de siste tiårene hatt utredning av borgerlønn med. Senest på landsmøtet i 2018 vedtok Venstre at vi vil utrede borgerlønn på basis av erfaringer fra andre land som gjør forsøksordninger med dette. Det arbeidet har koronakrisen vist oss at det er på høy tid å sette i gang. Ved hjelp av borgerlønn vil vi kunne avbyråkratisere de mange ordningene som er rettet mot dem som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet og innføre en universell ordning som sørger for at ingen havner innenfor EUs fattigdomsdefinisjon. Målet med borgerlønn må være at ingen lever i fattigdom, og at vi samtidig har et godt sikkerhetsnett som fanger oss når krisen inntreffer. Uten at vi må stå i kø i månedsvis hos NAV. 

Redusert fattigdom er ikke den eneste fordelen med borgerlønn. Ved innføring av borgerlønn kan vi også oppnå et lavere forbruk, noe som er svært positivt for miljø og klima. Norge har ambisiøse klimamål, dermed bør vi ta alle mulige grep for å sikre at vi oppnår målene. På sikt kan vi dermed oppnå et mer bærekraftig samfunn.

Antakeligvis vil borgerlønn gi flere friheten som trengs til å skape egen arbeidsplass eller bidra inn i frivillige organisasjoner. Videre vil en trolig se en oppblomstring av kreative yrker og aktiviteter. Borgerlønn kan også bidra til at flere unge velger å ta høyere utdannelse, som igjen vil føre til mer kompetent arbeidskraft tilpasset det nye, høyteknologiske arbeidsmarkedet. En vil også se mindre grad av sosial dumping og mindre forskjeller og sosiale spenninger dersom man innfører borgerlønn.

Venstre ser på bekymring på de økende forskjellene i samfunnet vårt. Vi ser også at koronakrisen gjorde at unødig mange havnet i en svært ugunstig økonomisk situasjon, dette kunne i stor grad vært unngått dersom vi hadde borgerlønn. Det er ikke slik at det å leve uten fattigdom er et privilegium. Det å leve uten fattigdom er en rettighet som vi alle fortjener. I FNs universelle menneskerettighetserklæring (artikkel 22) heter det blant annet at «Enhver har medlem av samfunnet har rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.» Velferdssystemet vårt er bra, men svarer det tilstrekkelig nok på det som står i denne artikkelen? Borgerlønn vil kunne bidra til at vi i større grad sikrer sosial trygghet og et verdig sikkerhetsnett for alle. La oss gripe sjansen til å styrke velferdssystemet vårt med borgerlønn mens vi ennå har koronakrisen friskt i minne.