Debatt

Vi har stengt ned for lite og for sent

At koronaviruset fikk vokse til pandemi skyldes en misforståelse om at det som er bra for helsen er dårlig for økonomien.

At koronaviruset fikk vokse til pandemi skyldes en misforståelse om at det som er bra for helsen er dårlig for økonomien, skriver innleggsforfatter. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Man har stengt ned for lite og for sent og sluppet opp for tidlig. Norske myndigheter har vært bedre enn mange, men ikke gode nok. Og de har satset for mye på råd og frivillighet. Enkelte er kanskje så tungnemme at de trenger daglige påminnelser om å vaske hender og holde avstand.

Men for de aller fleste er det motivasjonen som svikter.

Les også: «Helsebyråden lover bot og bedring. Det er ikke godt nok»

For privatpersoner avhenger motivasjonen særlig av egen sårbarhet. Mens noen av de eldste derfor knapt har vært ute blant folk eller våget å klemme sine egne barn siden tidlig i mars, lever mange i den yngre aldersgruppen ganske ubekymret. Hadde alle vært like sårbare som de eldste ville viruset vært sultet ut for lengst.

Også mellom næringsdrivende er det store forskjeller i motivasjonen. Har du stor gjennomtrekk blant kundene er det usannsynlig at smitte som spres i din virksomhet blir oppdaget og får økonomiske konsekvenser. En kioskansatt på Karl Johan oppfattet ikke engang spørsmålet da jeg etterlyste håndsprit.

For virksomheter med faste kunder er oppdagelsesrisikoen større, og etterlevelsen av smittevernrådene derfor ofte bedre.

I dag sliter mange virksomheter med små marginer og svak egenkapital på grunn av salgssvikt.

Driver man i en bransje der man har grunn til å anta at konkurrentene tar lett på smittevernrådene er man nærmest tvunget til å gjøre det samme for å unngå konkurs.

I motsetning til bare å henge opp plakater er nemlig reelt smittevern kostbart. Bare dersom en hel bransje tvinges til å gjennomføre gode tiltak mot smittespredning, kan de nemlig overvelte smittevernkostnadene på kundene i form av høyere priser.

Men det krever reell risiko for oppdagelse og straff.

Les også: Korona-unntaket fra fraværsgrensen på videregående videreføres

Med den i utgangspunktet høye konkursrisikoen trenger vi dessverre personlig straffeansvar i tillegg til mer tradisjonelle sanksjoner.

Hadde vi innført et to ukers portforbud slik jeg anbefalte da utbruddet startet, og siden holdt bedre kontroll på innreise, kunne min mor på Lysaker sett lysere på fremtiden. Og min sønn i Trondheim kunne hatt en tilnærmet normal studiestart.

Som helsedirektør Guldvog nylig uttalte vil en pandemi ute av kontroll ramme den unge delen av befolkningen veldig hardt gjennom negative konsekvenser for utdanning, arbeidsmarked og velferdsordninger.

Forståelsen av at et strengt smittevern er nødvendig både for helse og økonomi, og både for unge og gamle, er altså heldigvis økende.