Debatt

Arkitektur og skyggeboksing

Sikkerhet er et av argument for et nytt, dyrt regjeringskvartal. Hva legger man i det?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Debatten om «sikkerhet» som et argument i utbyggingen av et 20 milliarders regjeringskvartal i Oslo, avdekker en mulig utfordring i dagens planleggings-Norge, mangelen på tverrfaglig kompetanse.

Hvis det er slik at utbyggingen drives frem under et kamuflasjedekke omtalt som «sikkerhet», så blir vi jo alle lurt.

Les også: 22. juli-markering uten klemmer: – Jeg synes det er ganske trist

Men det kan jo faktisk også tenkes at «sikkerhet» er et velment motiv sett i lys av hva Norge har opplevd på akkurat denne tomten. Noen vil hevde at det ikke bare er velment, men absolutt nødvendig.

Hvis man i ettertid kommer til at de beste løsningene ikke ble funnet med den foreliggende planen, må vi kanskje lete etter årsakene andre steder enn blant sikkerhetssultne byråkrater som legger premissene for den brief/romprogram/planpremisser som arkitekter får seg forelagt, og som regel aksepteres uten store innvendinger.

Man biter jo sjelden hånden som gir en mat.

Et sted man kan begynne letingen etter alternative årsaker, er i måten utdannelsen innen arkitektur og byplanlegging er bygget opp på. Regjeringskvartalets utvikling kan vise seg å bli nok et eksempel på at mer tverrfaglighet er påkrevd.

Riktignok har myndighetene under planleggingen av regjeringskvartalet lagt vekt på å innhente ekspertuttalelser, arrangert høringer og konsultert en rekke ekspertpanel som utreder forskjellige sider ved saken og arkitektene har fått støtte av en rekke spesialister som de selv ikke måtte ha in-house.

Men alt dette er dessverre nødvendig fordi de prosjekterende fagfolk (byplanleggere, arkitekter og landskapsarkitekter) ikke er utstyrt med nødvendig sikkerhetskompetanse og derved verken kan opplyse eller begrense oppdragsgiverens sikkerhetskraviver.

I stedet for at denne sikkerhetskunnskapen er en integrert del av planleggingsteamets sentrale indre kjerne blir kompetansen ofte kjøpt inn som eksterne konsulenttjenester.

Les også: Hundre års hemmelighold om korona

Resultatet ser man ofte i mange slags byggeprosjekter med sikkerhetsutfordringer.

Man ender opp med en kompakt bunkerlignende løsning. Når sikkerhet settes opp mot arkitektur og byplanlegging og ofte underbygges med informasjon i konfidensielle dokumenter, som av sikkerhetshensyn naturlig nok er unntatt offentlighet, blir det vanskelig å føre en opplyst debatt internt i planleggingsteamet.

Det blir mest skyggeboksing.

Denne utfordringen har vi som utdanner arkitekter og byplanleggere lenge sett og også forsøkt å adressere. Svaret er mer tverrfaglighet, mer cross over, mer helhetlig tenkning for at planleggere skal kjenne begrepsapparatet, den verdenen som sikkerhetsekspertene operer i og kunne forstå den for å omgjøre totalkunnskapen til gode innovative løsninger som til enhver tid bruker den mest relevante metode for å øke sikkerheten.

Noen ganger er ikke løsningen bunkers, men smart teknologi, dingser som «leser» situasjoner, varsler og stenger ned gater og bygninger.

Les også: Feires mens livsverket står ribbet og klar til slakt

Andre ganger ligger løsningen et sted mellom bunkersen og dingsen, men for å føre en fornuftig dialog med oppdragsgiveren kreves kompetanse om muligheter og begrensinger og et tilhørende språk som gjør at alle sider skjønner hverandre. Nettopp dette kan se ut til å være en mangel i dag.

Ved universitetet i Stavanger har det teknisk naturvitenskapelige fakultet et Institutt for Sikkerhet, Økonomi og Planlegging (ISØP).

Planleggingsdelen består av By- og regionplanlegging hvor vi hvert år utdanner 20-25 mastergrads byplanleggere, i tillegg til at vi veileder PhD studenter.

Da vi i samme institutt har en kjent Samfunnssikkerhets avdeling som har gjort seg godt bemerket internasjonalt har det lenge vært naturlig for oss å arbeide mellom de to fagene som ellers ofte opptrer som avgrensede sfærer.

Vi har utviklet masterkurs som ser på byplanleggerens rolle i et sikkerhetsperspektiv. De siste års terroraksjoner og nå nok en pandemi, har gitt oss forsterket tro på at samarbeidet gir bedre by- og regionplanleggere.

Masterkursene (BYG 610 og BYG 640) har gitt studentene innsikt i nettopp de dilemma som kommer til syne i regjeringskvartalet.

Les også: – Det er interessant å se hvordan det har gått med Utøya-generasjonen i etterkant

Vi har de siste årene hatt en rekke studenter som har skrevet sin masteroppgave om relasjonen mellom byplanlegging og samfunnssikkerhet.

For å ytterligere understreke viktigheten av dette tverrfaglige samarbeidet og for å respondere på den økende etterspørselen har de to faggruppene for Byplanlegging og Samfunnssikkerhet utarbeidet et helt nytt Bachelor kurs, BYSAM, som planlegges oppstartet høsten 2021.

Vi håper med dette å bidra til bedre byplanlegging med en mer presis forståelse av sikkerhetsaspektet og hvordan det kan løses som en innovativ del av totaloppgaven.

Dette er også en kompetanse som arkitektskolene etterlyser og som må tas på alvor for at byene våre skal både bli gode å oppholde seg i, trygge og mindre konfliktfylte. Vi kan ikke være fornøyd før vi tar hensyn til alle disse tre forholdene og for å lykkes med det kreves mer tverrfaglighet.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra: Debatt