Drapet på George Floyd, systematisert politivold, terrorangrep og knivdrap: felles for disse er at de er eksempler på ulike former for vold.
Det som skiller dem er hvordan vi tolker, forstår og responderer på dem.
Vold er et fenomen som kan oppleves, tolkes og forstås på mange ulike måter. I 1969 publiserte Johan Galtung en artikkel som klassifiserte ulike typer vold. Noe av bakgrunnen for en slik klassifisering er antagelsen om at en voldshandling innebærer mer enn kun handlingen i seg selv.
Jonas Gahr Støre: «De som tror vi er annerledeslandet, tar feil»
For det første, en voldshandling vil bli tolket og forstått av ofrene, venner, familie og samfunnet generelt.
Hva er det som egentlig avgjør at knivangrepet i Reading den 20. juni blir etterforsket som terrorisme, mens de to søstrene som ble knivdrept i London tidligere i juni etterforskes som «vanlig» drap? Hvorfor får den ene hendelsen massiv medieoppmerksomhet, mens den den andre går under radaren?
Selv om det mangler en allment akseptert definisjon av terrorisme er det vanlig å si at terrorisme handler om å kommunisere et budskap ved bruk av vold.
Men kommunikasjon innebærer tolkning og fortolkning av andre mennesker og samfunn.
Media og styresmakter diskuterer ofte om en pågående eller nylig endt voldshendelse er terrorisme eller en annen form for vold. Vi har et behov for å klassifisere konkrete voldshendelser for å forstå og gi mening til dem.
På samme måte foregår det nå en kamp mellom ulike aktører i USA for å definere hvorvidt protestene etter drapet på George Floyd er lovlige og legitime.
President Trump har for eksempel omtalt en del av demonstrasjonene og demonstrantene som hjemlige terrorister.
For det andre, ett av grepene Galtung tok for å klassifisere vold var å skille mellom direkte og indirekte vold. Direkte vold involverer en eller flere aktører som begår direkte og somatisk vold, og er det vi som oftest tenker på når det er snakk om vold.
Videoen av George Floyd, med en politimann som presser ham ned mot gaten på en slik måte at han ikke får puste, illustrerer denne formen for vold på en konkret og konfronterende måte.
I Galtungs terminologi kan man si at Floyds somatiske potensial, det vil si Floyds mulighet og rom til å leve sitt eget liv, ble ødelagt.
Samtidig kan denne voldshandlingen, og opptøyene og volden som kom i kjølvannet av drapet på Floyd, forstås som en del av et større sosial-politisk bilde som handler om strukturell rasisme og sosial urettferdighet i USA. I Galtungs terminologi kan vi si at bak den direkte volden ligger det et bakteppe av indirekte, eller strukturell vold.
Med indirekte og strukturell vold peker Galtung på en form for vold som er bygd inn i den sosiale strukturen, og som kommer til uttrykk gjennom asymmetriske maktforhold.
I USA handler det om strukturell rasisme som blir utøvd gjennom utstrakt politivold mot afroamerikanere.
Les også: «Kan jeg gå god for at jorda er rund? Jeg har jo aldri vært i verdensrommet»
Det handler ikke om en eller annen tilfeldig politioffiser i USA, men om et system som, i det store og hele, behandler hvite amerikanere og afroamerikanere ulikt. I mange områder av USA henger dette sammen med en historisk kontekst av slaveri, og et utstrakt juridisk system som er designet for å redusere innflytelsen til den afroamerikanske befolkningen.
Vold behøver derfor ikke å være kun direkte, men vold kan utøves indirekte og strukturelt. Galtung hevder sågar at den skjulte og indirekte volden er farligere enn den direkte fordi den kan rasjonaliseres, bortforklares eller ignoreres.
Det er nettopp det siste punktet som er kjernen i dagens opphetede debatt rundt systematisert rasisme i mange land.
Uten å ta standpunkt til om ulike land preges av en strukturell rasisme, så er det mulig med Galtungs begreper i hånd å si noe om hvorfor den aktuelle situasjonen er slik den er i USA.
En stor gruppe av landets innbyggere opplever at deres potensial til å leve sine egne liv blir begrenset av et system som behandler dem annerledes på mange ulike måter, og der politivold spiller en stor rolle. De må tåle større grad av direkte vold, og samtidig blir denne volden rasjonalisert og forsvart av ulike aktører.
Opptøyene og demonstrasjonene i USA er derfor et opprør mot mer enn det tragiske drapet på Floyd.
Det er et opprør mot et system og samfunn som preges av strukturell rasisme og sosial urettferdighet. Galtungs klassifisering retter fokuset mot at sosiale strukturer kan utøve vold mot andre, til tross for at ingen blir direkte skadet. Når da en person blir utsatt for grov direkte vold, slik som George Floyd, konkretiserer det den indirekte volden, og gir den et ansikt.
Ulike land vil ha sine egne utfordringer knyttet til rasisme og diskriminering, men felles er at sosiale strukturer kan brukes til å utøve en usynlig form for vold mot andre. Fordi det er usynlig kan det være vanskelig å oppfatte det som vold. Men, hvis vi aksepterer at indirekte vold er reelt så gir det et grunnlag for å forstå hvorfor den direkte volden oppstår. Samtidig gir det et annet perspektiv til å analysere våre egne sosiale strukturer.
PS! Du leser nå en åpen artikkel fra Dagsavisen. For å få tilgang til alt innhold, se våre abonnementstilbud her.