Lavere skatter og avgifter, streng asylpolitikk, helse- og eldreomsorg, flere veier. Det er Frps hovedsaker ved høstens valg. Programmet peker nå som før mot til høyre for Høyre.
Partiet skal være lett å kjenne igjen. Gjenvalg av partileder Siv Jensen og nestlederne Per Sandberg og Ketil Solvik-Olsen på landsmøtet i helgen, bidrar også til gjenkjenneligheten. Det er åtte dissenser, med det er som pølser i slaktetida på et landsmøte i Frp. Landsmøtet satser på at velgerne vil stemme på partiet av gammel vane. Mye av piffen har gått ut av Frp. Det skjer med de fleste regjeringspartier etter noen år. Regjeringsslitasjen tar etter hvert et solid tak. Gjennomsnittet av meningsmålingene i april gir Frp 12,8 prosent. På dette tidspunkt før stortingsvalget for fire år siden hadde Frp 15. Valgresultatet i 2013 ble 16,3. Det blir trolig mye dårligere denne gangen.
Det er mange regjeringspartier som har brent seg på å tro at velgerne er så fornøyde med innsatsen i regjering at de stemmer på partiet i ren takknemlighet. Moderne velgere er ikke slik. De er utakknemlige. De vil ha noe nytt og mer fristende ved hvert eneste valg.
Noe nytt har likevel Frp å by på. Partiet sier nei til norsk medlemskap i EU samtidig som partiet gjentar at det vil reforhandle deler av EØS-avtalen. Det vil neppe utløse store velgervandringer over til Frp. Nei-standpunktet hadde vært interessant foran folkeavstemningen i 1994. I dag vil folk flest motta det med et stort gjesp. Medlemskap i EU er så uaktuelt for Norge at nesten ingen registrerte at ja-partiet Ap strøk setningen om medlemskap fra sitt program.
Nye forhandlinger om EØS-avtalen er uaktuelt uansett om statsministeren etter valget heter Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre. Forslaget er dårlig begrunnet. EØS-avtalen har gjennom 25 år vært en god avtale for norsk økonomi og næringsliv. Det finnes i overskuelig framtid ikke noe brukbart alternativ. Dette bør finansminister Siv Jensen og fiskeriminister Per Sandberg vite. Likevel stiller de seg bak angrepet på EØS-avtalen. Populismen forlater aldri partiet.
Frps EU/EØS-sak har et interessant sidespor. Spørsmålet er hvordan statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende, EØS-og EU-minister Frank Bakke-Jensen stiller seg til at regjeringsmedlemmet Frp skifter Europa-politikk. Siv Jensen kan kanskje vise til at statsminister Jens Stoltenberg i sin tid tok nei-partiene SV og Sp med i sin regjering. Det hører med til den historien at både partileder Kristin Halvorsen (SV) og Sp-leder Åslaug Haga måtte legge fra seg sine nei-standpunkter før de fikk plass ved forhandlingsbordet.
Statsminister Erna Solberg bør kreve at Frp-ledelsen – finansminister Siv Jensen, fiskeriminister Per Sandberg, samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen – legger bort sin nye EØS-politikk så lenge Frp er med i regjeringen. Utenrikspolitikk er for viktig til at Frp kan drive et dobbeltspill med en politikk i regjeringen og en annen politikk i Stortinget og blant velgerne, slik partiet har praktisert som regjeringsmedlem.
I stedet for nei til EU/EØS bør Frp for sin egen del heller håpe på at det kommer en ny strøm av flyktninger til Norge før valget. Frps beinharde asylpolitikk appellerer til et stort antall velgere. Men i øyeblikket ser det mørkt ut for Frp på asylfronten. Det kommer ikke flere flyktninger og asylsøkere enn det Norge klarer å håndtere.
Frp lover enda lavere skatter og avgifter. Mindre skatt og mer bruk av oljepenger har løftet Frp ved flere valg. Denne gangen er det ikke så enkelt. Finansminister Siv Jensen har i løpet av fire år brukt altfor mye oljepenger. De neste årene må finansministeren bruke mindre oljepenger. Derfor tør ikke Frp tallfeste skattelettelsene. Og uten tall er skatteløfter som skrift i sand. Det kan gå med valgløftet om nye skattelettelser som det gikk med løftene ved forrige valg om å avskaffe bompengene, forby eiendomsskatt og få sendt Krekar ut av landet: De kom tilbake som en bumerang.
Spekulasjonene er i gang om hvor lenge Siv Jensen blir sittende som partileder hvis det blir regjeringsskifte. Neste år har hun vært leder i 12 år. Av dagens partiledere er det bare Erna Solberg som har sittet lenger som leder. I motsetning til Høyre, der ingen står klar til å overta ledertrøya den dagen Erna Solberg går av som leder, er Sylvi Listhaug veldig klar for toppjobben i Frp. Partiorganisasjonen er også klar for henne den dagen Siv Jensen gir seg.
Landsmøtets gjenvalg av nestlederne Per Sandberg og Ketil Solvik-Olsen som begge er på vei ut av Stortinget, gjør veien til topps lett for Listhaug. Partilederen må sitte på Stortinget. Det gjør Sylvi Listhaug etter valget. Listhaug som ny leder gjør ikke Frp mer spiselig for KrF og Venstre. Ikke for Høyre heller vil jeg tro.