Det store boligranet

Innlegget er skrevet i samarbeid med Tor Arne Swensen, Grünerløkka Sp

Trygve Hegnar kaller vårt forslag om forbud mot sekundærboliger i indre Oslo (Dagsavisen 24.01) for et «galehus» i Finansavisen (25.01). Han peker der på to viktige innvendinger, for det første hva skal man gjøre med utleiemarkedet og for det andre hvordan man skal få utleiegiganter som Ivar Tollefsen med sine 26.000 utleieboliger til bare å «selge eller gi bort sine leiligheter i sentrum av Oslo.» Men dette er en avledning som tar oss vekk fra sakens kjerne.

En sterk økning i boligprisene er nemlig en katalysator for ulikhet i samfunnet, noe også økonomiprofessor Einar Lie har påpekt (Aftenposten, «Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin», 14.08.16). De som allerede eier en bolig i det overopphetede markedet i Oslo, har en stor og urettferdig fordel. Ta et eksempel fra borettslaget på Vålerenga hvor en av oss bor. Fra 2008 til 2017 har leilighetene på 33 kvm økt fra ca. 1 million til hele 2,9 millioner, altså en økning på 190 % på under 10 år! En enorm fortjeneste for eierne, men et reelt problem for de som vil inn på markedet. For hvor kommer fortjenesten fra? Borettslaget har jo ikke lagt inn rene gullkraner på alle badene. Nei, fortjenesten kommer fra unge mennesker som må ta skyhøye lån og få foreldrene til spytte inn ekstra kapital. Dette er i praksis et ran av den yngre, husløse generasjon, og noe som favoriserer blindt de som allerede har kunnet hoppe på boligkarusellen da den roterte sakte.

Når vi i tillegg vet at hver 5. låntaker under 35 har lånt 5 ganger sin inntekt, så er hele situasjonen et «galehus» og ikke vårt forslag til konkret løsning.

Dette krever politisk regulering, og man kan ikke bare avvise hele tematikken som Hegnar gjør. Forslaget om forbud mot sekundærbolig i indre Oslo vil først gjelde nye kjøpere. Deretter bør man gi insentiver til de som eier utleieboliger til å selge, ved å tilby gunstige skattefordeler på salget. Dette må skje i en overgangsperiode, før man eventuelt presser med strengere reguleringer. Det vil fremdeles være mulig med utleieboliger utenfor sentrum, utleie av rom i leiligheter man selv bor i og studenthybler. I tillegg har vi kommunal boligutleie og boligstiftelser.

Her trengs det løsninger, og Hegnar er hjertelig velkommen til å komme med praktiske forslag. Med mindre han synes ranet av den yngre generasjonen er greit, da.