Mange av Torbjørn Nilsens biler var vrak da han kjøpte dem. Denne, en Graham fra 1931, ble funnet i en skog i Meldal i Sør-Trøndelag. Nå er den en staselig bil igjen.

Unik og enorm samling

Det begynte med noe skrot fra krigen. Nå fyller Torbjørn Nilsens utrolige samling en 640 kvadratmeter stor hall.

Bil og motor

 

Han har i overkant av 50 veterankjøretøyer. Alle er i oppsiktsvekkende god stand, og de fleste kan han kjøre med når og hvor han vil.

– Det er klart at alle sammen fungerer. En del av gleden er å se at de går, og at de i tillegg ser fine ut, fastslår 85-åringen, og tørker et tynt lag støv og pollen av bakluken til en lyseblå Renault Dauphine 1959-modell.

Alderen på kjøretøyene er mellom 45 og 100 år, sånn omtrent. Den eldste bilen er eksempelvis en Hupmobile fra 1915. Den yngste er en MG fra 1969. Torbjørn Nilsen pleide å ha nummerskilt på cirka 40 av kjøretøyene, men nå har han redusert det til om lag 35. Han mener det får holde.

En unik og enorm samling

Nilsens store museumshall befinner seg like ved hans eget hus på Årnes i Akershus. Markedsføringen består av et lite skilt ved veien der det står «Torbjørns samlinger».

Når man går fra sterkt solskinn og inn døra til museet, trenger øynene litt tid på å venne seg til det forholdsvis svake lyset i hallen. Det første man fornemmer er en eller annen veteranbil man ikke helt klarer å kjenne igjen. Ved siden av står en annen bil, og bak der igjen noen flere kjøretøyer.

Litt etter litt, mens synet tilpasser seg omgivelsene, dukker det opp en mengde av gjenstander. Her er kjøretøyer over alt. I tillegg er det sykler (inkludert en velosiped), mannekengdukker med uniformer fra krigens dager, alskens militærutstyr, brannsprøyter, sparkstøttinger, reklameskilt, bilder, radioer, melkespann. Og kjerrer, ploger og andre redskaper som en gang i tida ble trukket av hester.

Mange av museumsobjektene henger fra taket – i mangel på gulvplass. Det som først framstår som et rotete lager, viser seg å være en samling helt utenom det vanlige. Tusenvis av samleobjekter, store og små, er en ytterst mild beskrivelse.

Tyske hjelmer og gassmasker

Lokalhistoriker og forfatter Fritz Wahlstrøm, som har skrevet en bok om Torbjørn Nilsen, forteller at Nilsen har en av Norges største private samlinger av motorkjøretøyer, samt av militærutstyr fra både første og andre verdenskrig.

– Men han har også så mye annet at han burde hatt dobbelt så stor plass i hallen. Han har brukt et helt liv på å samle disse gjenstandene, og han har en historie til nesten hver bidige ting, forteller Wahlstrøm.

Ifølge Nilsen selv startet «samlemanien» våren 1945, da de tyske soldatene endelig ble jaget ut av landet. Skotske soldater fra de allierte styrkene kom til Årnes for å rydde opp etter okkupantene. De kastet haugevis med tysk utstyr på skraphaugen. Dit fant 13 år gamle Torbjørn veien.

Han kom hjem med trillebårlass med litt av hvert, for eksempel hjelmer, gassmasker og en tysk sparkstøtting som kan felles ned og bli en sykebåre.

– De fleste andre ønsket at disse tingene bare skulle kastes, sikkert fordi de ville glemme okkupasjonstiden med det samme. Jeg så imidlertid verdi i alt mulig rart. En del av det jeg fant da, er byttet bort. Men noen av gjenstandene vil jeg aldri kvitte meg med, understreker han.

Kjørte som unggutt

Bildilla fikk han som åtteåring, noen måneder før krigen brøt ut i Norge. Med farens velvillige tillatelse kjørte unge Torbjørn Nilsen rundt i farens bil med damer som skulle på møter i regi av misjonsforeningen.

Men det var ikke før på 1960-tallet han begynte å samle på motoriserte kjøretøyer. Den første bilen kjøpte han på snedig vis rett foran nesen på en tysk samler, som ifølge Nilsen ble sint fordi noen andre hadde «kapret» bilen han også ville kjøpe.

– Etter det har det blitt noen biler, traktorer, lastebiler, motorsykler og militærkjøretøyer. Ja, mange flere enn dem jeg har her. Noen har jeg solgt eller byttet bort i noe annet. Noen ganger, særlig når jeg har kommet hjem med et par kjøretøyer i uka, har min kone spurt om jeg ikke snart har nok mange. Da har jeg svart at det alltids er plass til noen til.

Selv om han har passert 85 år, holder han fortsatt samlehobbyen aktiv.

– Det går litt lenger mellom hvert innkjøp, men jeg handler litt nå og da. Den siste anskaffelsen er den blå Volvo PV-en som står der borte. En sånn en har jeg lenge hatt så lyst på, sier samleren og går bort til den 62 år unge bilen han kjøpte i fjor. (NTB Tema)

 

Utvalgte kjøretøyer i Torbjørn Nilsens samlinger

* En norskprodusert, elektrisk varesykkel. Det ble bare laget seks stykker av den i Oslo på begynnelsen av 1940-tallet.

* En Johnson Motor Wheel, en mo­to­r­­­isert tohjulssykkel som er nesten 100 år gammel.

* En dampmaskin fra 1915. Den står på tunet utenfor museumshallen.

* En Graham 1931-modell. Den ble funnet som et forlatt og overgrodd vrak i en skog i Sør-Trøndelag for cirka ti år siden. Den ble satt i stand av venner av Torbjørn Nilsen, og han bruker den i dag som en av tre biler han kjører brudepar med. En Chev­rolet fra 1925 og en Mercedes-Benz fra 1952 brukes også som «bryllupsbiler».

* En gul Fiat 501 fra 1923. Dette er den bilen Nilsen er mest stolt av.

* En Volkswagen Karmann Ghia fra 1957. Ifølge Torbjørn Nilsen var en tysk mann så interessert i å kjøpe denne, at Nilsen selv kunne be­­stemme prisen. Men Nilsen ville ikke selge.

* En Ford AA (lastebil) fra 1931. Den starter på bensin, og motoren holdes deretter i gang ved hjelp av vedfyring. Denne bilen ble brukt i TV-serien «Halvbroren», som ble sendt på NRK i fjor, samt i filmen «Max Manus» fra 2008.

* En engelsk Norton og en tysk Zündapp, begge med sidevogn. Dette er to av Torbjørn Nilsens motorsykler. Den første brukte han da han var statist i «Max Manus», den andre da han var statist i dokumentarfilmen «Slottsvakten 1945».

* En rekke gamle traktorer, som alle lever i beste velgående. Han har blant annet en Fordson fra 1944, som skal være den eneste av denne typen som finnes i restaurert utgave i Europa.