Verden

– Syria er blitt en global krise

Å overse Assad-regimet og kun kjempe mot IS vil slå tilbake på Vesten, mener dissidenten Yassin al Haj Saleh: – Syria er blitt en global krise.

Bilde 1 av 2

INTERVJUET

Hvem: Yassin al Haj Saleh

Hva: Framtredende syrisk forfatter og politisk dissident

– Dette drømte jeg om da jeg satt fengslet i 16 år; å stå ute i regnet, sier Yassin al Haj Saleh idet han blir fotografert i Oslos gater.

Han har sett landet sitt bli redusert til ruiner. Han har flyktet fra en tilværelse under jorden i Damaskus. Det er snart to år siden kona Samira Khalil ble tatt til fange og ble borte. I dag bor den fremtredende syriske forfatteren og dissidenten i Istanbul i Tyrkia.

LES OGSÅ: Soldatene svikter Assad

Assad «glemt»?

– Det er umulig å se for seg en våpenhvile med dette regimet. Bare regimets kollaps vil kunne føre til fred, sa Saleh for snart tre år siden i et intervju med nyhetsnettstedet Syria Deeply, den gang han fortsatt bodde i Damaskus.

Han mener det samme i dag. Fire år etter det syriske opprøret sitter Assad-regimet fortsatt ved makten. I disse dager øker Russland den militære tilstedeværelsen i Syria (se sidesak), og USA leder fortsatt angrep mot gruppen Den islamske staten (IS). Tragedien i Syria har fått utspille seg fordi det internasjonale samfunnet har latt Assad sitte, mener Yassin al Haj Saleh, som bruker det arabiske benevnelsen Daesh for IS.

– Så lenge Daesh finnes, er det ikke nok å bli kvitt Assad-regimet – men det er heller ikke nok å kjempe kun mot Daesh, som USA gjør, sier Saleh.

– Å bygge et syrisk flertall for et nytt Syria krever både å kaste regimet og samtidig kjempe mot Daaesh.Dette kan ikke oppnås uten internasjonal støtte. Man kan ikke la landet være i hendene på et regime som har drept mer enn 250.000 mennesker. Det er ekstremt uetisk, sier Saleh.

Den internasjonale oppmerksomheten er i stor grad blitt rettet mot grusomhetene begått av IS det siste året.

– Blant Syrias ofre er én av sju drept av Daesh og andre grupper. Seks av sju er drept av regimet. Daesh´ forbrytelser er mer «sexy» og møtes med stor fascinasjon i vestlige medier. Tankesettet i Vesten forhindrer vestlig media fra å tenke på de seks av sju som blir drept av regimet på en mindre «sexy» måte. Regimet har også drept utenlandske statsborgere, så det handler ikke om det. Eller – hvis det gjør det, gir det et enda verre inntrykk av det internasjonale samfunnet, sier Saleh, som mener Assad kunne blitt kastet for lengst hvis det virkelig var et ønske om det internasjonalt.

Følg oss på Twitter og Facebook!

– Russland ikke nøkkel

Handlingslammelsen overfor Syria er blitt forklart med en internasjonal frykt for et ustabilt post-Assad-Syria der IS får frie tøyler.

– Men hvor mye verre kan det bli, spør Saleh og slår ut med armene.

– Det virker som man tror situasjonen i Syria oppsto nettopp. Regimet har vært der i flere tiår. Titusener av mennesker, meg selv inkludert, har kjempet mot regimet og vært fengslet. Mange er drept. Når man foretrekker en som Assad fordi man ønsker stabilitet, vil man bli nødt til å betale for det. Det vil utløse, og har allerede utløst, en dynamikk av ekstremisme, sekterisme og militarisme som har resultert i grupper som Daaesh. Daaesh oppsto ikke fra ingenting. Syrere er ikke ekstremister, men en del er blitt ekstremister i situasjonen som har fått utvikle seg, sier Saleh.

I tillegg til Iran er Russland Assad-regimets lojale støttespiller internasjonalt. En fred i Syria kan ikke komme uten russisk involvering, mener mange. Men Russland vil ikke bidra til fred, mener Saleh.

– Man kan ikke stille «Russland» og «fred» i samme setning – og særlig ikke i Syria. Russland har hjulpet regimet å drepe syrere i 55 måneder nå, og har vetoretten til å hindre handling i Sikkerhetsrådet. Så hvordan kan vi snakke om Russlands rolle for freden? De sier fortsatt at Assad må bli. Det sa de også før Daaesh oppsto. Russland har alltid tatt regimets side. Russland har aldri sagt at de ønsker en politisk prosess som virkelig innebærer endring, sier Saleh.

LES OGSÅ: Skylder på Europa

Global krise

Nå ser man konsekvensene av Syria-krigen midt i hjertet av Europa. Lederne snakker om hva man skal gjøre med flyktningene. Vil krisen i fanget på vestlige ledere føre til sterkere innsats for å løse krisen i Syria? Yassin al Haj Saleh tviler.

– Det sjokkerende bildet av treåringen på stranda, lastebilen med døde flyktninger i Østerrike og presset fra humanitære organisasjoner – alt har berørt folk i det sivile samfunnet i Europa. Det fører nok til at Europa og USA vil ta imot flere flyktninger. Det vi ser foreløpig er behandling av symptomer. Det er godt for flyktningene, men roten av problemet angripes ikke, sier Saleh.

Saleh kjempet i mange år mot regimet i Syria. Han satt i fengsel i 16 år fordi han var medlem av en opposisjonsgruppe på venstresiden. Da opprøret begynte og borgerkrigen utviklet seg, gikk han i under jorden i Damaskus. Kona Samira er fortsatt borte. Begge brødrene ble tatt til fange av IS. Den ene ble løslatt, den andre er fortsatt borte.

Konflikten i hjemlandet hans har forandret seg enormt i løpet av årene den har vart.

– Etter 2012 har det ikke lenger vært syrere mot syrere. Det er jihadister fra en rekke land, Europa inkludert, og de som kjemper med regimet er fra land som Iran, Libanon, Irak og nå fra Russland. Syria er blitt en global krise, og det krever en global innsats. Hvis ikke vil man betale for det ellers i verden. Syria er en test for menneskeheten, sier Saleh.

LES OGSÅ: Trygler verden om hjelp

Russisk opptrapping i Syria

Russland sender et utvetydig signal om at Assad-regimet ikke kan kastes mot Moskvas vilje, sier Midtøsten-forsker Kjetil Selvik.

Av Markus Weisser

Det er anonyme amerikanske tjenestemenn som opplyser til nyhetsbyrået AFP at 28 russiske kampfly har ankommet en militærbase i Latakia-provinsen vest i Syria.

En av tjenestemennene opplyser at det er flytyper som har både luft-til-bakke- og luft-til-luft-kapasitet.

– Spørsmålet er om disse flyene faktisk kommer til å settes inn mot opprørerne. Hvis dette blir tilfelle, vil det kunne få store konsekvenser. Det at regimet har hatt luftherredømme, er grunnen til at man militært sett har klart å holde stand gjennom fire år med væpnet konflikt, sier forsker Kjetil Selvik ved Chr. Michelsens institutt.

– Økt militær kapasitet

Opplysningene om flyene er nok et tegn på Moskvas økende militære nærvær i Syria til fordel for regimet til Bashar al-Assad.

– Assad er strukket militært, det har han jo selv innrømmet. Det er klart at de russiske flyene gir regimet kjærkommen, økt militær kapasitet, sier kommandørkaptein Per Christian Gundersen ved Forsvarets høgskole.

Felles fiende

USA og Russland har en felles fiende i ekstremistgruppen Den islamske staten (IS), men USA er samtidig lite begeistret for Russlands støtte til Assad-regimet. Russland er en av Assads få gjenværende allierte, og USA frykter at russiske militære kan bli satt inn mot vestligstøttede opprørsgrupper.

Analytiker Jeffrey White ved forskningsinstituttet Washington Institute for Near East Policy sier til AFP at det er sannsynlig at Russland kommer til å bruke flyene mot opprørere.

Selvik peker på at det økte russiske militære nærværet i Syria setter Russland i sentrum av spørsmålet om det borgerkrigsherjede landets framtid.

– Signalet Moskva sender, er at man ikke kan kaste Assad-regimet med makt mot Russlands vilje, sier Selvik. (NTB)

Mer fra Dagsavisen