Sjokket: Britene ut av EU

Alle stemmer er ennå ikke klare, men BBC og ITV erklærte kl 4.40 lokal tid (5.40 norsk tid) at det ikke er mulig for «remain» å vinne. Resultatet ser ut til å bli jevnt: 52 prosent «leave» mot 48 prosent «remain». Fremmøtet ligger an til å bli høyt: 70 prosent.

– La 23 juni gå inn i historien som vår uavhengighetsdag, sa UKIP-leder Nigel Farage i de tidlige morgentimene.

Les også: Storbritannia og EU: Fire tiår med turbulens. Hvordan havnet britene her?

Flertallet av britiske velgere har dermed gått imot statsminister David Cameron, det meste av Labour, økonomiske eksperter både i Storbritannia og internasjonalt, OECD, IMF og en rekke andre tunge institusjoner. Pundet har sunket til sitt laveste nivå siden 1985. Storbritannia og Europa lurer: Hva nå?

I dag holder EU-ledere møte i Brussel. Det blir et krisemøte. Dette resultatet vil fra nå av handle om hele EU, ikke bare Storbritannia. Frykten er en dominoeffekt. EU er allerede i krise, euroskepsisen er stor i en rekke EU-land, og det er ikke utenkelig at flere land vil ønske å følge Storbritannia eksempel ved å ha sine egne debatter og folkeavstemninger. Avstemningen i Storbritannia vil trolig føre til reformer i EU. Unionen må handle for å unngå flere slike tilfeller.

For Storbritannia venter en rekke spørsmål: Hva med økonomien? Hvordan skal landet knytte seg økonomisk til andre land? Hva slags avtaler skal man inngå?

Hva skjedde? Flertallet av velgerne tok ikke til seg budskapet fra Cameron og en rekke andre på pro-EU-siden. Statsminister Cameron og hans meningsfeller har igjen og igjen hamret inn budskapet gjennom valgkampen: «Ikke ta risikoen ved å gå ut. Storbritannias økonomi vil tape stort ved en brexit». Pro-EU-siden ble beskyldt for skremselspropaganda, men de fleste eksperter, og markedet, trodde det ville slå inn til slutt hos velgerne.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Denne gang skjedde ikke det som som regel skjer i folkeavstemninger: at flertallet velger status quo. For mange velgere ble ikke status quo oppfattet som det trygge. Hovedargumentet fra leave-siden om immigrasjon har slått gjennom hos mange. Mange velgere føler at immigrasjonen er en trussel for deres egen velferd, Storbritannias velferd. Generelt er det et budskap fra velgerne om at mange ikke er tilfreds slik det er i dag.

Hva som skjer med statsminister Cameron er uklart. Han har sagt han vil fortsette uansett, og i går kveld skrev 84 konservative parlamentsmedlemmer, inkludert leave-general Boris Johnson, at Cameron har en plikt til å fortsette. Samtidig er det stor tvil blant mange hvor lenge han faktisk vil fortsette med et slikt resultat.

I Storbritannia etterlater valgkampen seg en dypt splittet befolkning. Skottland har stemt klart for å bli. Det har også London og store deler av Sør-England, mens Nord-England har stemt for å gå ut. Og nesten halvparten av hele befolkningen ønsket ikke dette.

Nå blir oppgaven å bygge bro mellom britene som har stått på hver sin side. Men først og fremst: å finne ut hvordan Storbritannia skal gå videre alene.

Les også: – Få norske lyspunkter ved Brexit