Annonse
Endelig kan Aung San Suu Kyi drive fri valgkamp, som her under et valgmøte i Yangon denne uka. Men militæret har fortsatt sikret seg mye makt uansett framover i Myanmar. FOTO: SOE ZEYA TUN/NTB SCANPIX

Setter sin lit til historisk valg

Militæret skal fortsatt ha mye makt. Men burmeserne håper likevel på et vendepunkt etter helgens valg, som Aung San Suu Kyis parti ventes å vinne.

Annonse
Verden

Aung San Suu Kyi møter jublende menneskemengder under folkemøtene i valgkampen i Myanmar – det ville vært utenkelig for få år siden. Det første ordentlige valget på en generasjon skal etter planen holdes i Myanmar søndag.

– Dette valget er utrolig viktig, og kan bli et veiskille i burmesisk politikk, sier Myanmar-kjenner Audun Aagre, som er daglig leder i Den norske Burmakomité.

– Valget vil bli den viktigste indikatoren på om utviklingen vil gå i demokratisk retning framover, eller om man har nådd sluttpunktet for reformene som militæret påbegynte, sier Aagre, som skal følge valget fra Myanmar.

LES OGSÅ: Dagsavisen møtte talsmann for minoriteter: «Vi har aldri hatt det verre»

Blir ikke president

Det er parlamentet som skal velges når burmeserne går til valg søndag. Generalene har allerede sikret seg innflytelse: 25 prosent av setene er reservert militæret. Der er derfor kampen om de resterende 75 prosent det står om. De to hovedpartiene er partiet Union Solidarity and Development Party (USDP), som støttes av militæret og ledes av landets president Thein Sein, og National League for Democracy (NLD), som ledes av Aung San Suu Kyi.

Siden grunnlovsendringer kun kan gjøres med over 75 prosents flertall og militæret har vetorett over endringer i grunnloven, har militæret sikret seg viktig kontroll. Men det er ventet at NLD vil bli det største partiet, og ligger dermed godt an til å få presidenten, som skal velges av det nye parlamentet, trolig i februar/mars.

Én ting er likevel sikkert: Aung San Suu Kyi selv kan ikke bli president. Det har det sittende regimet sørget for ved hjelp av reglene i grunnloven, som sier at en president ikke må ha utenlandsk ektefelle eller barn. Aung San Suu Kyis avdøde ektemann og hennes to sønner er britiske.

Audun Aagre tror Aung San Suu Kyi og hennes parti vil vinne valget og kan få reell makt, til tross for begrensningene rundt grunnlovsendringer – gitt at militærregimet faktisk holder løftet om å respektere valgresultatet.

– Dersom valget blir fritt og rettferdig og militæret holder seg i ro i den lange overgangsperioden fram til en ny regjering kommer på plass, kan NLD virkelig gjøre en forskjell. NLD vil trolig bli sterkt nok til å få presidenten, og Suu Kyi vil ta en rolle der hun reelt sett vil bli den mest innflytelsesrike politikeren, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Spesielt

Ikke siden 1990 er et valg blitt holdt på denne måten i Myanmar. Men den gang ignorerte militæret resultatet, som var en brakseier for Suu Kyis parti. Det ble mange års husarrest på Aung San Suu Kyi, og et videre militært jerngrep over landet.

I 2010 ble det holdt et «liksomvalg» som NLD boikottet fordi det langt fra var fritt og rettferdig. I 2012 ble det holdt suppleringsvalg der NLD tok nesten rent bord: 43 av 44 seter, men valget ga begrenset politisk makt.

– Dette valget er det første som kan bli fritt og rettferdig, det første på over 50 år der burmesere potensielt sett kan velge sine ledere. Valget i 1990 ble underkjent av militærregimet, valget i 2010 var preget av juks, og valget i 2012 var bare et suppleringsvalg for sju prosent av setene, påpeker Aagre.Småbarn i jobb

Det var i 2011 militærregimet begynte å åpne opp for demokratiske reformer. Som svar ble mange sanksjoner fra det internasjonale samfunnet opphevet.

Men mange merker langt fra velstandsøkningen noen har tatt del i, påpeker David Brændeland i Redd Barna, som nettopp kom hjem fra Myanmar.

– Myanmar er fortsatt på plass nummer 148 av 168 land på den globale fattigdomsindeksen. Over 60 prosent av alle barn lever i fattigdom. Vi ser konsekvensene av over 50 års militærstyre, der helse, utdanning og sosiale tjenester er blitt nedprioritert, sier Brændeland til Dagsavisen.

Han forteller om en forsiktig optimisme blant folk han møtte. Redd Barna, UNICEF og andre organisasjoner holdt valgmøter der folk kunne snakke om hva som var viktig for dem.

– Det er en helt annen optimisme enn før, en ønske om at «nå må det skje». Folk mener at om det skal være en hensikt med valget, må det gjøres noe aktivt for at ikke fattigdommen går i arv. Folk vil se satsing på helse og utdanning, og en stans av barnearbeid, som er svært utbredt, sier han.

Storbyen Yangon har fått minibanker, butikker og er blitt mer utviklet de siste årene. Men synet av barnearbeidere er vanlig.

– Barn helt ned i 5–6-årsalderen jobber. Barn og unge selger blomster, jobber i barer, på restauranter, byggeplasser og fabrikker, sier Brændeland, som håper valget vil åpne for fattigdomsbekjempelse.

LES OGSÅ: Avgjørende år for Myanmar

Listefeil

Til tross for demokratisk framgang er det en rekke problematiske forhold ved valget. I en del av områdene med etniske konflikter, der diverse opposisjonspartier ville gjort det bra, vil det ikke bli avholdt valg på grunn av konfliktnivået.

– Men mest bekymrsfullt er at det er funnet 30–80 prosent feil listene i de ulike valgkretsene. Om det ikke rettes opp, er det fare for at flertallet ikke får stemme fordi listene ikke stemmer overens med valgkortene deres, sier Audun Aagre.

Det store spørsmålet er hvordan militæret vil forholde seg etter valget.

– Det er helt uvisst hvordan militæret vil reagere på en maktovertakelse og et eventuelt valgnederlag, som vil være første gang de må gi avkall på makt. Militæret har dessuten en grunnlovsfestet rett til å ta makten ved et kupp dersom de finner det nødvendig for å innføre ro. Det er svært viktig at det internasjonale samfunnet følger nøye med også etter valget, og at resultatet respekteres, sier Aagre.

Annonse