Opposisjonsleder og nobelprisvinner Aung San Suu Kyi har mange tilhengere, men grunnloven hindrer henne i å bli president. Her på markeringen av hennes far, ­frigjøringshelten Aung San, sin 100-årsdag. FOTO: YE AUNG THU/NTB SCANPIX

Avgjørende år for Myanmar

Myanmar har tatt viktige steg mot demokrati de siste årene. Nå frykter flere at prosessen vil stoppe opp.

I år står det tidligere militærdiktaturet foran viktige skritt på veien mot demokrati. Planen er å avholde landets første demokratiske valg. Det diskuteres også om eventuelle grunnlovsendringer og en folkeavstemning, men dette er fortsatt uvisst.

Samtidig prøver burmesiske myndigheter og etniske minoritetsgrupper å få på plass en våpenhvileavtale.

Trenger lovendringer

– Det vi ser nå er sluttproduktet av «de sju stegene» til demokrati. Spørsmålet er om vi vil se et åttende skritt mot et reelt demokrati, sier Audun Aagre, daglig leder i Den norske Burmakomité.

Allerede i 2003 startet militærregimet i Myanmar de såkalte «sju skritt mot et disiplinblomstrende demokrati», og reformprosessen skjøt fart etter at Thein Sein ble president i 2011.

Men fremdeles er ikke landet et fullverdig demokrati. Aagre understreker at de pro-militære ikke har legitimitet i et demokratisk valg, og at de ennå ikke har gitt avkall på makt, som er den store testen på demokratisk styresett.

– 2015 blir et skjebneår siden vi vil få svar på hvor dypt reformviljen egentlig stikker, og om valget faktisk blir fritt og rettferdig, sier Aagre.

Tidligere i år ble det kjent at landet skal gjennomføre en folkeavstemning om landets grunnlov, som ble skrevet av militærregimet i 2008. Etter planen skal folkeavstemningen gjennomføres i mai, men det er ikke klart hvilke lovendringer det skal stemmes over. I april ble første del av sekspartsforhandlingene om grunnlovsendringer holdt. Seks toppledere deltok, blant annet opposisjonsleder Aung San Suu Kyi, presidenten og forsvarssjefen.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Folkeavstemning

Opposisjonen og landets etniske grupper ønsker å redusere militærets makt, men for at grunnlovsendringer skal gjennomføres må militæret godkjenne endringene.

– Jeg tror vi kan se større vilje fra myndighetene til å desentralisere noe av makten for å vinne støtte i de etniske delstatene, men hærsjefen har slått fast at grunnlovsendringer som reduserer militærets politiske privilegier er uaktuelle. Men jeg håper han endrer mening, nettopp fordi han sitter med nøkkelen til en politisk løsning, sier Aagre.

Grunnloven hindrer også Suu Kyi i å bli president. Den slår fast at presidenten ikke kan være i familie med personer med annet statsborgerskap. Suu Kyis to sønner er britiske.

Helt siden frigjøringen fra britene i 1948 har det vært konflikter mellom ulike etniske grupper og myndighetene i Myanmar. De ønsker blant annet større innflytelse på sentralt nivå.

I slutten av mars skjedde det et mulig gjennombrudd, da burmesiske myndigheter og 16 etniske opprørsgrupper signerte et utkast for en våpenhvileavtale. Myanmars president Thein Sein varslet etter møtet at en endelig avtale kan ventes om få måneder.

Det er ikke første gang myndighetene har forsøkt å forhandle fram fred med etniske grupper, forteller forsker Sunniva Engh ved Senter for asiatiske sikkerhetsstudier ved Institutt for forsvarsstudier. For å sette fart på våpenhvileforhandlingene har noen av de vanskeligste punktene blitt fjernet fra rammeavtalen.

– Det er svært positivt om man klarer å finne en løsning på de interne konfliktene i Myanmar. Dersom våpenhvilen blir godtatt og signert av alle parter, er den likevel kun et skritt på veien. Videre politiske forhandlinger må til, sier Engh.

Det antydes at det i dag finnes litt over 20 etniske opprørsgrupper med militære styrker. Men ikke alle er med på avtalen, blant annet valgte den største av dem, United Wa State Army (UWSA), å trekke seg fra våpenhvileforhandlingene.

Parodi?

Selv om landet fortsatt er langt unna et fullverdig demokrati i internasjonal målestokk, mener Aagre myndighetene fortjener ros for de positive skrittene som er tatt, samtidig som de fortjener kritikk for tilbakeskrittene man har sett de siste to årene.

Landet har blant annet fått større presse- og ytringsfrihet, men demonstranter og journalister blir fortsatt fengslet.

– Sammenligner man 2007 med 2015 er endringene som natt og dag, men så skal man heller ikke glemme at utgangspunktet var et av verdens mest brutale militærdiktaturer. Aung San Suu Kyi har for lengst mistet tillit til presidenten og omtaler reformprosessens målsetting som en parodi på et demokrati, sier Aagre.