Annonse
FNs mektigste kvinne, Helen Clark, leder for utviklingsprogrammet UNDP, feiret kvinnedagen i Oslo i går. FOTO: HILDE UNOSEN

Halve folket må med

Innen 2030 skal kvinner være likestilt med menn. Men innsatsen trues av flere kriser, frykter FN-sjef Helen Clark.

Annonse
Verden

De nye utviklingsmålene FN vedtok i fjor høst setter lista høyt. Innen 2030 skal all fattigdom være historie og full likestilling mellom kjønnene være oppnådd.

I år går startskuddet for arbeidet med å oppnå målene, men innsatsen trues av flere store kriser som nå rammer samtidig, sier Helen Clark, leder for FNs utviklingsprogram UNDP.

– Vi har masse arbeid å gjøre. Men vi går ikke inn i denne agendaen med det beste utgangspunktet, sier Clark, og ramser opp kraftig økonomisk nedgang i store land som Kina, krigen i Syria og dramatiske naturkatastrofer som den pågående tørken i sørlige Afrika og den rekordsterke tyfonen på Fiji-øyene i februar. Til sammen tar de oppmerksomhet og penger som kunne bli brukt på langsiktig utviklingsarbeid.

Clark var i Oslo i går for å delta på en rekke kvinnedagsarrangementer i regi av blant annet FN-sambandet. Krisene rammer kvinner og jenter uproporsjonalt hardt, sier Clark.

Kvinner er i flertall blant verdens fattige, og det er også kvinner som er mest sårbare i krig og konflikt.

Om de nye utviklingsmålene skal lykkes er det helt avgjørende at kvinner og jenter tas med. Nøkkelen er utdanning, men kvinners deltakelse må styrkes i politikken, i økonomiske spørsmål og i rettssystemet, sier Helen Clark.

– Målene blir ikke nådd om halve befolkningen ikke er en del av dem.

Clark er den første kvinnelige sjefen for UNDP, og den mektigste kvinnen i FN-systemet.

Mest utsatt

FNs utviklingsprogram UNDP har jobbet for utvikling i 50 år i år. Organisasjonen er til stede i 177 land i verden og vil være viktig i arbeidet med å nå de nye bærekraftsmålene.

Kjernen handler om å redusere behovet for humanitærhjelp, forklarer Clark. Folk må settes i stand til å fortsette med en form for normalt liv når krisene rammer.

Flertallet av flyktningene og migrantene som nå kommer til Europa er kvinner og barn. De er mer utsatt enn menn.

– Mottakerlandene må være bevisste byrden disse kvinnene bærer. De har ansvar for barn og de er helt alene, sier hun til Dagsavisen.

Les også: – Vi vil minske ulikhetene

Dagliglivet fortsetter

På den store donorkonferansen for Syria-ofrene i London i februar ble landene enige om å øke bidragene til akutt nødhjelp, men også til skole og arbeid for flyktningene i nabolandene, og de internt fordrevne i Syria. Totalt 4,6 millioner syrere har flyktet ut, mens 6,6 millioner syrere er på flukt internt i det krigsherjede landet.

– Etter fem år med konflikt i Syria er det åpenbart at vi må hjelpe folk å opprettholde en form for dagligliv. Mangelen på jobber og skolegang til barn er viktige årsaker til at folk har reist. Livet fortsetter selv i krig, sier Clark.

Norge var en de største bidragsyterne på London-konferansen og lovte å gi 10 milliarder kroner over de neste fire årene til Syria-ofrene. Samtidig varsler regjeringa omlegginger i utviklingspolitikken der mer ressurser skal konsentreres om såkalte sårbare stater. Det er stater med svakt statsapparat som risikerer å kollapse og utvikle seg til voldelig konflikt. Planene er blitt kritisert av bistandsorganisasjoner som frykter det truer det langsiktige utviklingsarbeidet. Det er en trend at land retter innsatsen mot færre land, men støtten til multilaterale organisasjoner må også opprettholdes, sier UNDP-sjef Clark.

– Det er ikke så lett å få oppmerksomhet om stabile stater nå. Jeg sier ofte at dagens stabile stat kan bli morgendagens ustabile om vi glipper på støtte til rett tidspunkt. Men det er logisk å rette innsatsen mot de sårbare. Når de faller forårsaker de større problemer. Konsekvensene av Syria, Afghanistan og Irak kan merkes helt til Norge, sier hun.

Annonse