Av: Noralv Veggeland, professor i offentlig politikk, Lillehammer
Vi unnslipper aldri politikk når vi lever i et samfunn. I dag lever vi i et lokalt samfunn/kommune, et nasjonalt samfunn, et EØS-samfunn og i et globalisert samfunn. I disse tider er koronasmittens farang brakt det globale samfunnet nært oss alle. Smitten kjenner ingen grenser dessverre. Vi har sett og må erkjenne at våre nasjonale politikere og regjeringen har framstått som forvirret, men vist til at tiltak mot krisen må være kunnskapsbasert og at en nasjonale dugnad må til. Men så rakner også økonomien. Problemet er at koronaviruset er nytt og fremmed og kunnskap mangler, økonomien med sin vektlagte markedsstyring er kompleks og dette med dugnad er i krisetider oftest et tomt begrep med egoisme som det framtredende trekk (som absurd hamstring av mat).
DEBATT: Det er mer enn bare smårusk i det norske oljemaskineriet
Torsdag kveld, gikk Norge i dvale etter endelig inngripen fra regjeringen. Det er innført unntakstilstand i hele landet med stenging av det meste. Kunnskapsbasert? Dugnad?
Når det er 4 smittede i Nordland og 8 i Møre og Romsdal, blir det vanskelig å se at en beslutning om å stenge alle skolene og barnehager er kunnskapsbasert. Det er ikke kunnskapsbasert å be foreldre i Nordland og Møre og Romsdal om ikke å overlate barna til besteforeldrene når skole og barnehage blir stengt. På disse stedene er det heller ikke kunnskapsbasert å avlyse alle idrettsarrangementer, stenge alle utesteder og avlyse alle arrangementer. Derimot, det er gode grunner for statens nye strenge koronaregime i Oslo, Bergen og flere byer, men ikke alle steder i landet. Fagekspertisen ved sykehusene skulle ha vært langt sterkere inne i bildet, for det er dem som har kunnskapen. Men regjeringen har åpenbart sett at den må vise politisk handlekraft. Aps Gahr Støre har overfor regjeringen opptrådd klar. Han har vist statsmannstakter og har satt som god sosialdemokrat solidaritet i sentrum.
LEDER: Norge er blant verdens mest digitaliserte land, men de analoge hullene er store
å må det sies at ingen ser seg tjent med å mene at de nye tiltakene er for strenge. Regjeringen og opposisjonen er enige. «Bedre før enn etter snar». Det var Støres «heller for tidlig enn for seint- linje» som seiret. Men la dette være politikk og ikke koronakunnskap. For eksempel må den kunnskapsbaserte, forvirrende desentraliserte modellen til regjeringen legges bort. Kommunene håndterer ikke det hver for seg. Denne strategien kan anses som regjeringens typiske politikk for tiden, sentralisere beslutninger men desentralisere kostnader til kommunene og regionene uten kompensasjon.
Det kan kanskje argumenteres for at tiltakene absolutt er kunnskapsbaserte, men ikke som landsomfattende tiltak. Og så kommer krisen i økonomien? Hvilke kunnskap skal legges til grunn. Finanskrisen i 2008 lærte oss at løsningen lå i en aktiv stat som ved intervensjoner reddet banker, bedrifter og arbeidsplasser. Kanskje får staten tilbake sin legitimitet. Eller vil markedsstyring fortsatt i stedet rå, noe som vil gå ut over arbeidstakere som må redusere sine lønninger, skatte- og avgiftskutt for bedrifter og arbeidsgivere og ellers økt arbeidsledighet. Det får vi se i nærmeste framtid.