Veien til det gode reiseliv

Nok en rekordsommer er over, og norsk reiseliv går så det suser. Terrorfrykt i europeiske storbyer gjør at utlendinger føler seg trygge ved norske fjorder og fjell. Dette, og en sviende eurokurs, har også bidratt til at mange nordmenn har valgt å bli hjemme i sommer. I tillegg har tøværet i øst gjort at kinesiske turister nå velter inn i landet i et tempo som har gitt næringen selv fartsstriper.

[ Les også: Dette skal gi riktig turistvekst ]

Dette gir både arbeidsplasser og optimisme. Turistboomen har også bidratt til at det har poppet opp hundrevis av opplevelsestilbud som har gjort det morsommere enn noensinne å reise rundt i dette klissvåte, men herlige landet vårt. Og gjør at tusenvis av nye turister har enda flere grunner til å komme på besøk. Denne positive spiralen gjør at reiselivsnæringens egen visjon om at «Norge i 2030 skal ha befestet posisjonen som et av verdens foretrukne reisemål for bærekraftige natur- og kulturbaserte opplevelser», absolutt er innen rekkevidde.

Men turisttilstrømningen og turistinntektene har også en bakside. Slitasje på både sårbar natur og lokalbefolkningens tålmodighet, forsøpling, turisttrengsel og mangel på infrastruktur er akutte problemer som må løses straks, noe sommerens utallige medieoppslag har satt fokus på. Klarer vi ikke å ta vare på og forvalte de natur- og kulturverdiene vi har, vil det raskt skade vårt omdømme som en ren, autentisk og bærekraftig destinasjon. Når utenlandske turister blir så frustrert over forurensningen av norske fjorder at de skriver brev til miljøminister Vidar Helgesen, bør varselbjellene ringe. Høyt!

[ Les også: Kø og kaos i turistnorge! ]

Derfor bør regjeringen ta på seg lesebrillene, og nøye studere «Veikart for et bærekraftig reiseliv», som nylig ble overlevert dem under Arendalsuka, med hjørnesteinsaktører som Norsk Reiseliv, Virke Reiseliv, Historiske hoteller, Hanen, NCE Tourism Fjord Norway, Fellesforbundet, Innovasjon Norge, Den Norske Turistforening, Naturvernforbundet og NHO reiseliv som avsendere. Her skisseres både hva de mener at de selv og myndighetene bør bidra med, dersom Norge skal klare å bli et bærekraftig lavutslippssamfunn i 2050. Veikartet er opprinnelig et langt mer detaljert bransjeinnspill til regjeringens strategi for grønn konkurransekraft og det grønne skiftet, der de bærende prinsippene er at «forurenser skal betale» og «grønne løsninger belønnes».

Det er prisverdig at reiselivsnæringen selv har tatt et slikt initiativ. Mens regjeringens reiselivsmelding var en blass statusrapport, presenterer dette veikartet en tydeligere og mer offensiv visjon for bransjens framtid. Hvor tungt de gode forsettene veier, vil imidlertid først vises når titusenvis, for ikke å snakke om hundretusenvis, av nye og betalingsvillige asiatiske turister nå banker på hotelldørene, og de potensielle omsetningstallene får det til å bruse i både utviklernes, reisedirektørenes og turistsjefenes imaginære champagneglass. Fallgruvene er mange, og konsekvensene av utøylet vekst uten langsiktig fokus og konsekvensutredning kan fort bli vanskelige å reversere.

Derfor er vi avhengige av at også samfunnet har en hånd på reiselivsrattet. Og det ansvaret må myndighetene i større grad ta. Derfor burde framtidsvisjonen også inneholde et krav om grundig fundamenterte masterplaner for reiseliv både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå – noe som også vil komme bransjen til gode. Og det er altfor sparsomt med i dag. Heldigvis er det i øyeblikket er flere steder som nettopp er kommet i gang med dette. For reiseliv er ingen bi- og ferienæring lenger. Det er tid for å gjøre en grundig, helårs jobbreise.

[ Les også: Bærekraftig turistvekst?  ]

Her er noen av hovedpunktene i Veikart for et bærekraftig reiseliv:

Dette bør reiselivsnæringen gjøre:

• Reiselivsvirksomheter skal miljømerkes eller -sertifiseres, og bransjen etterspørre mer miljøvennlige transportmidler og tjenester. Innføre grønnere avfallshåndtering.

• Utvikling av nye produkter og attraksjoner må ikke forringe natur- og kulturverdier.

• Ha fokus på å tiltrekke seg reisende som gir stor verdiskapning og lav miljøbelastning, som blir lengre.

• Unngå overbelastning og utvikle tilbud for å spre trafikken geografisk og til andre sesonger.

Dette bør myndighetene gjøre:

• Innføre insentiver og belønningssystemer som styrker grønn konkurransekraft i reiselivsnæringen, og utvikle et grønnere og mer koordinert kollektivtransporttilbud.

• Endre lover og regelverk for å kunne fremme en mer miljøvennlig cruise- og lufttrafikk.

• Ta mer hensyn til næringen under veg- og energiutbygging og andre større inngrep i naturen.

• Styrke ordningen med Nasjonale Turstier.

• Reversere liberaliseringen av motorferdselsregelverket.

• Endre markedsføring og innføre tiltak som fremmer at turisttrafikken spres geografisk og ut over hele året.

• Videreutvikle sertifiseringsordningen med bærekraftige reisemål.

Noen reiselivsutfordringer framover:

Hvordan hindre slitasje av naturgoder og sikre ressurser til en god stedsutvikling uten at det går på bekostning av allemannsretten?

Hvordan kan turister reise til og i Norge uten klimagassutslipp/karbonnøytralt?

Hvordan verdisette slitasje på natur- og kulturkapitalen, så dette blir vektlagt i beslutninger?

Vil lovverket kunne endres for å tillate øremerking av midler til vern av naturgoder og kulturminner?