– Det er ingen som tar grep

Det er natt, 26. januar 2001, på Holmlia. Utenfor en nærbutikk lengst sør i Oslo står to ungdommer og prater.

Plutselig går to menn ut av en bil og løper mot dem. Sekunder senere er 15-åringen Benjamin Hermansen drept.

Drapet gjorde Norge oppmerksom på organisert rasisme, og det gjorde ungdommen på Holmlia liv redde.

Snart har det gått 16 år siden Holmlia-drapet. Men fortsatt greier ikke Oslo å forhindre ungdom fra å gli inn i ekstreme miljøer.

Ingen tar grep

Det hevder Abdullah Alsabeehg. Han er Ap-politiker i Oslo, kommunestyrerepresentant og var Benjamin Hermansens ett år yngre skolekamerat.

– På noen sekunder ble det plutselig utrygt å gå ut på Holmlia alene, sier han.

Alsabeehg forteller at mange på Holmlia tenkte det var på tide å utstyre seg med kniv for å forsvare seg.

Men, heldigvis for miljøet på Holmlia utløste ikke drapet bare raseri, men også en voldsom mobilisering i hjelpemiddelapparatet. Skole, politi, barnevern, ungdomsklubben, frivillige aktivister. Nazimiljøet på Bøler ble knust og ungdom med tanker om hevn ble tatt hånd om og hjulpet.

Ti år etter ble Norge igjen rammet av høyreekstrem vold. 22. juli. Ropene om «aldri mer» fra tiårsmarkeringen hadde så vidt stilnet.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Blir ikke fulgt opp

Denne måneden kommer et privat forslag fra Abdullah Alsabeehg til behandling i bystyret i Oslo. Målet med forslaget er å få orden på det sprikende antiradikaliseringsarbeidet i Oslo.

Hovedproblemet er nemlig, ifølge Alsabeehg, at unge på vei inn i ekstreme miljøer ikke blir fulgt godt nok opp. Det er mange som kan ta grep, men ingen som har hovedansvaret. Det nærmeste vi har et ansvarlig miljø er Salto, et koordineringsorgan mellom Oslo-politiet og Oslo kommune.

– Men Salto setter ikke i gang tiltak, de bare koordinerer.

– Det er noen i Oslo som må trykke på alarmknappen nå. Ingen følger opp ungdommen.

Vil samle kompetansen

Han mener vi trenger å samle kompetansen ett sted, slik at familier, venner og ansatte i Oslo får den hjelpen de trenger for å redde ungdom ut av ekstremisme.

– Men er virkelig en ny tiltaksplan det vi trenger? Trenger vi ikke lærere, fritidsklubber, idrett, sånne ting?

– Jo. Men forslaget prøver å ikke å svare på alle utfordringene i samfunnet. Oslo trenger en enhet som bidrar til å følge opp ungdom i faresonen. Alt det andre jobber vi kontinuerlig med.

Kommunens ansvar

Forslaget til Alsabeehg er resultatet av et årelangt arbeid hvor han har prøvd å kartlegge hvordan Oslo håndterer ungdom på vei ut i ekstremisme i dag. Han har i arbeidet snakket med både politi, barnevern, skole og Salto-gruppen, samt eksperter i både København og Fredrikstad. Men resultatet var nedslående:

– Det er ingen som tar grep.

Han mener kommunene er de eneste som kan forbedre situasjonen. Men at arbeidet i dag ikke er godt nok.

– Kommunen er de som kan gjøre noe mot ekstremisme. Det er kommunene som kan hindre et nytt 26. januar og et nytt 22. juli.

Han vil vri ressursene som brukes mot ekstremisme. Fra PST og politi, til kommuner og nærmiljø.

Ingen innsats

– Men jeg vil ikke svekke PST og politiet, presiserer han. Man må vri det i hodet. Ikke organisatorisk. Men vi tenker for mye hardt mot hardt. Det er totalt feil.

– I dag er det null innsats! Alt vi har er et par timer om ekstremisme i skolen. Noen dialogkonferanser her og der kommer ikke til å hjelpe. De som kommer på dialogmøter er ikke i risikogruppa, sier han.

Høyreekstreme

– Er det ikke en fare, når du tar opp dette, at alle bare tenker på ekstrem islamisme? Mens du egentlig tenker like mye på høyreekstremisme?

– Jo, jeg er redd for det. Det er veldig mye fokus på det ene og ikke det andre. Men det blir mitt ansvar som politiker å følge opp.

Ap-politikeren mener det er altfor mye oppmerksomhet mot faren fra ekstrem islam. – Høyreekstreme utgjør et mye større problem, sier han.

– Bare se på 2001 til i dag. Hvem har begått handlinger som har rystetdet norske samfunnet? Det er ikke ekstrem islam, det er høyreekstreme.

Har allerede en plan

Det er tatt grep, mener Salto-sekretariatet.

– Vi har allerede en handlingsplan som vi utarbeidet høsten 2014, og den er vedtatt i politirådet i Oslo, sier Ove Kristofersen. Han er leder for Salto-sekretariatet i Oslo. Han godtar ikke uten videre at Oslos arbeid mot ekstremisme er planløst.

Krisofersen forteller at det er en Salto-koordinator i hver bydel, og at Oslo politidistrikt har fått sju-åtte nye, forebyggende stillinger de siste årene. Stillingene er lagt til politistasjonene, og øremerket forebygging av voldelig ekstremisme.

– Alsabeegh sier dere bare koordinerer, og ikke setter i gang egne tiltak?

– Vi samordner, koordinerer og bidrar til utviklingsarbeidet, det er riktig. Men vi etablerer jo normalt ikke tiltak og prosjekter på siden. Hvis han ønsker seg et sånt team, hvor vil han ha plassert det?

– Er det grep om arbeidet?

– Ja, det vil jeg si. Det er tatt grep på dette i flere år, og vi har produsert en plan som politirådet har godkjent. Nå endrer ting her nokså raskt, så vi har sagt at vi vil revidere handlingsplanen i 2017, så det skal være best mulig oppdatert. Planen er ikke mer enn to år nå, sier han.