– Dette er et nytt kapittel i den iransk-israelske skyggekrigen

Natt til søndag sendte Iran hundrevis av raketter og droner i et angrep mot Israel. De aller fleste skal ha blitt skutt ned av Israels luftvern, men dette er første gang Iran angriper Israel direkte.

Dag Henrik Tuastad, Midtøsten-ekspert ved UiO, forteller at Iran nå har sagt tydelig ifra om at angrep mot dem, slik som bombingen av Irans konsulat i Syria 1. april, vil bli besvart.

– Forskjellen på nå og tidligere, er at Iran har sagt at de ikke lenger aksepterer israelske angrep på egne folk og territorium. Så dette er et nytt kapittel i den iransk-israelske skyggekrigen, utløst av dette angrepet på iransk territorium i Syria. Iran har endra politikk fra å kun drive med stedfortrederkrig, til å si at nå vil ethvert angrep, til og med på iranske baser i Syria, bli oppfatta som et angrep på Iran. De har ikke hatt interesse av å eskalere, men å opprettholde sin troverdighet. Derfor har de sagt at dette er en ny fase. Enhver respons vil bli møtt med massiv gjengjeldelse.

– De fleste dronene ble skutt ned. Var dette ment mest som en advarsel fra Iran?

– Det er en tolkning, men det vet vi jo ikke. Hvis det ikke hadde blitt skutt ned, kunne det påført store skader. Men det er nærliggende å tolke det som at Iran ville markere en politisk endring, men at de ikke egentlig har interesse av en krig. Samtidig som de heller ikke er redde for det. De vil opprettholde troverdigheten blant sine støttespillere, både internt og eksternt.

Mangler støttespillere

– Kan det bli storkrig med flere land involvert?

– Det avhenger av den israelske responsen. Hvis Israel nå responderer med å angripe Iran eller iranske revolusjonsgardister, har Iran lova en respons som er mye større enn nå. Da har du en israelsk-iransk krig på gang. Man snakker om storkrig og regionalkrig. Hvem som vil slåss på iransk side vet vi, sier Tuastad, og peker først og fremst på Hizbollah i Libanon, men også Shia-militser i Irak og houthiene i Jemen.

Spørsmålet er derimot hvem som vil slåss på israelsk side, mener Tuastad.

– Ingen land i Midtøsten, er svaret på det. Hvem skal da forsvare Israel? Da blir USA og Vesten dratt inn i en krig. Etter katastrofen i Irak, er det siste amerikanerne vil.

Nyhetsbyrået AP melder mandag om at israelske ledere krediterte en internasjonal, militær koalisjon for nedskytingen av de iranske dronene. Byrået skriver at koalisjonen ble ledet av USA, Storbritannia og Frankrike, og skal også omfatte en rekke land i Midtøsten.

Men det er lang vei fra å skyte ned droner i eget luftrom, og å skulle gå til krig for Israel, forklarer Tuastad.

– Jordan skal også ha skutt ned droner, og Jordan og Irak stengte flyrommet. Å hindre flyginger over sine territorier, er noe annet enn å delta aktivt på israelsk side. Hvis Iran sender missiler og droner over Jordan uten å ha fått tillatelse, krenker det Jordans territorium.

Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage håper at regionen kan unngå storkrig.

– Det vi nå kan håpe på, er at Israels svar blir såpass moderat at ikke Iran trapper opp, og at ikke Syria og Hizbollah melder seg på, sa Henriksen Waage til Dagsavisen etter det iranske angrepet.

Den libanesiske Hizbollah-militsen er støttet av Iran, og har hyllet angrepet på Israel. Henriksen Waage trakk også fram at flere i den israelske regjeringen i mange tiår har ønsket et oppgjør med Iran.

Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene

Felles fiender hjelper ikke

At Israel nå må ta en beslutning om hvordan de skal svare på droneangrepet fra Iran, påvirker også krigen i Gaza, mener Tuastad.

– Hamas har ønska at konflikten skal spre seg og at det åpnes nye fronter. De håper sånn sett på at det skal eskalere.

– Israel har varsla at det blir bakkeinvasjon i Rafah. Har det noe å si i dette bildet her?

– Det er ikke direkte relatert, for Iran har ikke sagt at et nytt angrep i Rafah vil føre til en respons fra dem. Men det er klart at det er et bakteppe, sier Tuastad, og utdyper:

– Det er en slags kald krig mellom de moderate arabiske regimene ledet av Saudi-Arabia, og Iran og deres lokale allierte i Midtøsten. I utgangspunktet betyr det at Saudi-alliansen støtter Irans fiender. Men, den logikken gjelder ikke nå, for befolkningen i disse moderate arabiske regimene, som inkluderer Jordan og Egypt, er ekstremt antiisraelske på grunn av Gaza-krigen. Derfor sitter de nå helt stille og håper at dette skal gå over. Og de vil i hvert fall ikke dela aktivt og offisielt på israelsk side.

Iran sier Vesten kan skylde seg selv

NTB skriver mandag at myndighetene i Iran mener de har vært tilbakeholdne overfor Israel de siste månedene og at vestlige land bør sette pris på det.

Nasser Kanaani, en talsperson for Irans utenriksdepartement, sa under en pressekonferanse at istedenfor å rette anklager mot Iran, bør vestlige land skylde på seg selv for ikke å ha gjort mer for å bremse Israels krigføring på Gazastripen.

Myndighetene i Iran hevder de advarte både Tyrkia, Jordan, Irak og USA flere dager før gjengjeldelsesangrepet mot Israel fant sted.

Ifølge NTB, bekrefter kilder i de tre nabolandene at de fikk beskjed, mens USA avviser at de fikk noen advarsel via Sveits, som fungerer som mellomledd mellom USA og Iran.

Talsmann Nasser Kanaani sier Iran ikke gjorde noen avtale i forkant med noe annet land om hvordan gjengjeldelsesangrepet skulle foregå.

Les også: Midtøsten-ekspert om Irans angrep: – Å bære dynamitt til et brennende bål

Les også: Iran advarer Israel mot å gjengjelde angrepet

---

Fakta om Irans angrep mot Israel

For første gang i historien utførte Iran 13. april et direkte angrep mot israelsk territorium.

• Iran kaller angrepet for «Operasjon sannferdig løfte» og sier det ble utført i selvforsvar som følge av Israels luftangrep mot Irans konsulat i Syria 1. april.
• Angrepet startet rundt klokken 22, skal ha vart i rundt fem timer og utløste luftvernsirener over 700 steder i Israel.
• Over 300 droner og raketter ble sendt mot Israel, ifølge det israelske militæret IDF, som sier 99 prosent ble skutt ned utenfor israelsk luftrom eller over Israel. USA, Storbritannia, Jordan og Frankrike deltok i forsvaret av Israel.
• Av 110 ballistiske raketter nådde et lite antall Israel, ifølge IDF. Én rakett traff flybasen Nevatim i Negev-ørkenen.
• En sju år gammel beduinjente ble alvorlig såret av splintskader, tilsynelatende etter at en iransk rakett ble skutt ned i Sør-Israel.
• USA sier de også skjøt ned raketter og droner avfyrt fra Irak, Syria og Jemen, land som huser Iran-støttede militser.
• Iran sier USA ble informert i forkant og at nabolandene fikk beskjed om planene 72 timer før angrepet.
• På det korteste er avstanden fra Iran til Israel rundt 1000 kilometer.

Kilder: NTB (Haaretz, Al Jazeera, AP, BBC)

---