Erik Thorstvedt om den dramatiske vendingen i Spillet: – Vidar for president!

---

Hvem: Erik Thorstvedt (61).

Hva: Tidligere fotballspiller og ekspertkommentator.

Hvorfor: Deltaker i Spillet på TV2.

---

Du var med på en drastisk vending i Spillet sist søndag! Du fikk til og med avskjedstale fra Danby Choi, for så å høre at det var han som røk ut! Hvordan opplevdes det å være i en sånn situasjon?

– Ekstremt overraskende, jeg har aldri blitt så overrasket før. Det er litt show at du fortsatt kan oppleve noe sånt i en sterkt fremtredende alder. Det var veldig gøy, uventet og alt på en gang. Vidar for president, det er helt klart.

Mange ble like overrasket som deg! Hva tenker du om at det engasjerer så mye?

– Jeg må bare hylle de som har skrudd dette sammen. De er flinke folk, og de har funnet utrolig små, dramaturgiske greier som ser ut til å funke. I utgangspunktet tenkte jeg «Okei, 12 episoder med dette, blir det tynn suppe, eller?». Men de har greid det. De har hatt litt flaks, for det har kommet kinkige vendinger hele veien, og godt mulig de hadde mulighet til å improvisere underveis – at det ble mer «twist and turns» enn de hadde håpet på. De må ta litt av kreden, på måten de har mekket programmet på. Det er jo bare 1-2 prosent man ser. Det er 16 timer i døgnet med kamera over hele huset. Det er mange timer med stoff!

Så det er ting som ikke kom med?

– Mesteparten kommer ikke med. De store dramatiske tingene kommer med. Og da er det litt koselig prat, humor og stemning som må vike for at dramatikken skal komme fram.

Les også: Kalle Moene: – Venstresida bør forenkle velferdsstaten (+)

Hvordan var egentlig livet inne i huset?

– For min del var det veldig fint. Jeg hadde flaks som røyk ned i kjelleren nesten umiddelbart. Det var veldig bra der. Og etter at vi kom opp, så var det og et fint sted å være. Jeg slapp unna mye av peset der oppe som var de første dagene, som var konkurranse hele veien. På måten spillet utviklet seg, så slapp jeg å ta mange avgjørelser. Jeg kjørte et rent løp. Når det kom til det å stemme på eget lag, så gjorde jeg det ikke. Det passer ikke meg å kippe ut noen fra egen flokk. Da ble det å slentre av gårde, og ta det som det kommer. Men selvfølgelig, konkurransene er litt pes og jeg kjenner på adrenalinet. Og når utstemmingen kommer, og pulsen kommer … Jeg trodde jeg skulle hjem så mange ganger. Tre ganger sendte jeg melding om at jeg kommer hjem, og tre ganger måtte jeg sende og si jeg kommer ikke likevel.

Hvordan var det å komme tilbake til den ekte verden?

– Nei da, det var helt fint det. Det var helt greit. Greia med dette var at det ikke varer så lenge. Farmen varer i ukevis – her var det veldig konkret, hver episode er en dag. Totalt sett en fin greie å være med på. Og de har tenkt på dette, at vi må ha ulike typer folk med. Sånn er det i samfunnet ellers og, og det må vi forholde oss til. Det er en av grunnene til at det har blitt populært. Folk har veldig ulik type atferd. Det skaper en dynamikk som er mye mer spennende enn hvis alle gjorde som meg eller Danby. Ulike innfallsvinkler en bra ting for dette programmet. Når jeg ser på det, så ser jeg mer nå enn jeg gjorde da jeg var inne. Det de ulike snakker om på rommene sine, der du ser alt greiene som foregår. Du får nye aha-opplevelser: «Aha, det var sånn det var». Det er litt sånn for oss og, at det er ting der som kanskje foregikk på en annen måte eller var mer kompleks enn tenkt.

Før de faste spørsmålene – var dere virkelig i kjelleren i opptil 6 dager?

– Hehe, ja, vi var der. Det var en som sa at det kunne ikke stemme. At lydisoleringen er dårlig i moderne hus, at de måtte ha hørt oss. Da vi skulle gjøre en sync, da måtte vi ut på gangen, og inn på et annet rom. Da måtte vi være veldig rolig. Men Vidar nektet å tro at vi var der – han måtte få en guidet tur før han forsto det var tilfellet. Det var litt gøy. Men herregud, det lever folk med langt verre forhold. Å være fem seks dager der nede går helt fint, når man får en grei tone. Da kan man klare meste.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

Faste spørsmål nå! Hvem var din barndomshelt?

– Erik Johannessen. Han var keeper på Viking. Han var en «Larger than life»-karakter. Han begynte å stå i Vikingmålet da han var 18 år, og da var Viking dritgode – de vant fire år på rad. Han gjorde fantastiske redninger, rullet et par ekstra ganger og ropte sånn at man kunne høre det til Flekkefjord. En gang snek jeg meg innpå, og greide å ta han på ryggen. Det var stort.

Hvilken bok eller film har gjort størst inntrykk på deg?

– «Og solen går sin gang», med Ernest Hemingway, leste vi på skolen. Den stilen og måten å skrive på, hele greia, det var tidlig noe som gjorde inntrykk på meg. Men jeg har lest sykt mye krim, så jeg har lest utallige Agatha Christie-bøker. Og «Jack» av Ulf Lundell. Etter å ha lest den har jeg bare lyst til å sitte i parken og drikke rødvin, og la livet flyte forbi.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når ting er på stell, alt er bra, det er ikke ting som henger over deg. Det går bra med ungene. Når alt er fint. Vi har forsøkt å bestemme oss for å tenke at hver dag er livet, så vi må ikke leve for noe som skal komme. God, gammeldags hverdagslykke er bra for meg.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Hmmm … Verden er full av gode saker, men jeg har en lege jeg kjenner som sier det er to ting som får lite fokus og penger i Norge. Det er psykiatri og rus. Det er to saker jeg brenner litt for. Det er ikke så veldig sexy, men veldig viktig, for det er mange som sliter med det. Det er to saker som er bra, og verdt å bruke penger på, i en stadig kamp om midlene.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– «Pave» Vidar Magnussen tror jeg ville vært veldig gøy, altså. Han sier selv at han er «socially awkward», men jeg synes han er en strålende mann. Det er ikke så mye å gjøre i en heis, man kan bare prate. Pave eller president, han kan velge – men det blir fra øverste hylle!

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft

Les også: Trond Giske: – Nei, det går jo ikke bra nok (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen