Navn i nyhetene

Peer Gynt i rett habitat

– Norge har beveget seg fra et fattig bondesamfunn til et av verdens rikeste land – akkurat som Peer selv, sier Iren Reppen.

Hvem: Iren Reppen (50)

Hva/hvorfor: Kunstnerisk leder for Peer Gynt-stemnet i Gudbrandsdalen, som har første forestilling i dag.

Det er premiere på det 27. Peer Gynt-stemnet ved Gålåvatnet i morgen. Hva kan publikum vente seg?

– Et møte med Peer og Ibsens verk som både underholder og berører. I Erik Ulfsbys regi trer denne historien tydelig fram, og de som ikke har et forhold til Peer Gynt fra før, får et møte som belyser tekstens innhold på en fremragende måte. Vi opplever at også unge mennesker har stor glede av denne oppsettingen, og at flere kommer tilbake selv om de har sett den i fjor eller i forfjor for å se endringer som Ulfsby har lagt inn i år.

Hvorfor tror du at Peer Gynt fremdeles er aktuell, på tross av at det ble skrevet for nesten 150 år siden?

– Ibsen tok alltid utgangspunkt i virkelige personer og hendelser, han skrev om sin samtid. Og han tok tak i maktbalanser både i storsamfunnet og i enkeltmennesket. Samfunnet vårt er i teknisk bevegelse, men vi mennesker «er oss alltid likt». Derfor er det skremmende hvor aktuell han er. Ibsen dro til Gudbrandsdalen, og hører historiene om den begavede outsideren Per på Hågå. Han skriver om bondesamfunnet, om overtro- og legger handlingen i Peer Gynt til Dovre, Rondane og Gudbrandsdalen. Handlingene foregår utendørs. Det er derfor naturlig at det er her han skal tolkes, ute i Gudbrandsdalen, og vi finner skremmende likheter med dagens samfunn. Norge som har beveget seg fra et fattig bondesamfunn til et av verdens rikeste land – akkurat som Peer selv.

Peer Gynt blir satt opp på nærmere 100 scener i året. Er det «skummelt» å lede et så kjent og kjært teaterstykke?

– Å ja, veldig. Men hvis jeg ikke kjente på dette presset, ville det vært dumt. Denne utfordringen gjør jobben spennende. Jeg får jobbe med den beste teaterteksten i verden- hver dag! Teksten er så robust at den tåler mye, men her er vi opptatt av å skape nærhet til nasjonaleposet. Derfor produserer vi en ny forestilling i 2017 som har det samme målet, men som kommer til å åpne helt nye bilder for hva denne teksten handler om. Nerver er vi vant til i teatret, og det gjelder å bruke dem som positiv energi.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er nok Hamsuns Pan, og selvfølgelig Peer Gynt.

Hva gjør deg lykkelig?

– Øyeblikk av glede som kan deles med andre.

Hvem var din barndomshelt?

– Jan Erik Vold og Jim Morrison.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg kan handle litt for raskt av og til og risikere at jeg sårer andre uforvarende.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Drikker meg småfull?

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Mye. Men jeg er ikke en køperson. Så tog har aldri appellert til meg. Jeg tar heller en støyt- og er den som sier ifra om ting jeg mener er urettferdig eller feil. Jeg liker ikke korridor-prat og klaging. Jeg vil handle.

Er det noe du angrer på?

– Ja, heldigvis, hvis ikke hadde jeg jo ikke levd.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Min mann.

Mer fra Dagsavisen