– Regjeringens somling får store konsekvenser

– Det er tragisk, og ikke en rettsstat verdig.

Det mener Ida Tønnessen i Jussbuss.

Der har de kjennskap til et titall saker der søker ville klart det tidligere og nåværende inntektskravet, men som fikk avslag fordi det forhøyede kravet i perioden mai 2016 til august 2017 ikke var oppfylt.

– De det gjelder fortjener at Utlendingsdirektoratet (UDI) tar en gjennomgang og omgjør vedtakene der det opprinnelige inntektskravet var oppfylt, sier Tønnessen.

Stortingskomite reagerte

For å få innvilget søknad om familieinnvandring (familiegjenforening) i Norge foreligger det et krav om en minsteinntekt – et underholdskrav – til familiemedlemmet som bor i Norge.

I april 2016 vedtok regjeringen å øke kravet fra 252.472 kroner til 305.200 kroner. Dette for å sikre at familiene kan forsørge seg selv, og for å hindre at velferdssystemet blir unødig belastet. Det forhøyede kravet ble gjeldende mai 2016.

I juni 2016 samlet et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen, Ap, KrF, Sp, Venstre og SV, seg om følgende krav: Inntektskravet bør ikke overstige vanlig lønnsnivå for nyansatte innen lavtlønnsyrker, en kategori mange innvandrere tilhører.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Regjeringen trenerer

Det er her regjeringen har somlet, ifølge Tønnessen.

For først 24. august i år ble underholdskravet nedjustert til opprinnelig nivå.

– Vi er svært kritiske til at departementet har trenert en klar beskjed fra Stortinget om å sette kravet til inntekt ned, forteller Tønnessen, og utdyper:

– Det må forventes at de er raske med omgjøringsregler. Det minste man kan kreve er at de tar ansvar for egne feil.

Nå må de det gjelder søke på nytt, betale nok et søknadsgebyr på 8.000 kroner og vente på saksbehandlingstid. Ifølge Tønnessen kan det ta et år.

– Det er belastende, og det kan være helt kritisk dersom det er tale om gjenforening med barn. De kan ha fylt 18 år, og miste retten til gjenforening, sier Tønnessen.

Debatt: Listhaugs metode fungerer

Ville ikke nedjustere

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) kjenner seg ikke igjen i Jussbuss sine beskyldninger om trenering.

– Det var behov for å se nøye på saken, og derfor ble det gjennomført en grundig prosess før dette ble endret, skriver han i en e-post.

– Det tok 17 dager å innføre det forhøyede kravet, men 15 måneder å fjerne det. Burde det vært diskutert mer nøye i forkant?

– Denne oppmykningen syntes vi var feil. Vi ønsket derfor at Stortinget skulle se på spørsmålet på nytt, det ønsket de ikke. Da så vi ikke grunn til å utsette dette ytterligere.

Enhetsleder i UDI, Rolf Henry Anthonisen, bekrefter at de har behandlet flere slike saker.

– Ja, i den tiden det forhøyede underholdskravet gjaldt hadde vi jevnlig saker der det gamle og nåværende kravet var fylt, men ikke det forhøyede.

Ifølge ham må disse søke på nytt på vanlig måte.

– Vi behandler sakene ut fra regelverket, sier Anthonisen.

Kronikk: Til vold eller drap skiller oss ad