Debatt

Til vold eller drap skiller oss ad

Familiegjenforening med døden til følge.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

22. februar i år lander en 20 år gammel jente på Gardermoen. Der blir hun mottatt av sin ektemann, og de reiser videre til hans leilighet i Levanger.

Åtte dager etter at hun kom til Norge sitter de i sofaen en onsdag kveld. 20-åringen sier at hun vil besøke sin søster i en annen by – hennes ektemann sier nei. Diskusjonen utvikler seg til en krangel, som ender opp med at han tar kvelertak på henne.

Ifølge mannens forklaring til politiet tok han rundt sin kones hals med høyre hånd og holdt mellom 15–20 minutter. Han slapp først taket når hun ikke lenger pustet. 20-åringen døde av skadene.

Vi vet ikke så mye om denne jenta. Men vi vet at hun het Mayson og var trolig bare 16 år da ekteskapet ble inngått i Eritrea. Og vi vet at hun kom til Norge på familiegjenforening til sin mann.

29. august i 2016 blir politiet tilkalt til husbråk i en leilighet i Kirkenes. Når de ankommer, finner de 37 år gammel Pimsiri og hennes 12 år gamle sønn skutt og drept. Skuddene ble avfyrt av den 59 år gamle norske ektemannen til Pimsiri. Denne uka ble han dømt til 21 års fengsel for det tingretten beskrev som rene henrettelser.

Disse to drapene bør minne oss om en utsatt og ekstra sårbar gruppe kvinner i vårt samfunn‚ kvinner som kommer hit på familiegjenforening.

En rapport fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om krisesentertilbudene fra 2015 viser at 63 prosent av krisesenterbeboere hadde innvandrerbakgrunn. 21 prosent av dem rapporterte om en overgriper med norsk bakgrunn.

La oss si du er kvinne fra Thailand som treffer en norsk mann og kommer hit, eller du er en Mayson fra Eritrea som blir gjenforent med din mann. Ofte er mange av kvinnene sårbare fordi de ikke kjenner språket, de har ikke noe nettverk og de er avhengig av sin mann som eneste trygghetsperson. Hva slags muligheter har du som kvinne til å bryte ut hvis du opplever fysisk, psykisk vold eller voldtekt?

Når du kommer på familiegjenforening vil du miste ditt oppholdsgrunnlag hvis dere flytter fra hverandre før det har gått tre år. Men, ifølge utlendingsloven skal kvinner og barn som har kommet på familiegjenforening kunne gis oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag, dersom samlivet opphører på grunn av mishandling. Altså at man kan få unntak fra botidskravet.

Det er nok av kvinner som holder ut i voldelige forhold fordi de er redde for å miste oppholdstillatelsen sin, selv med en lovgivning som skal gi dem beskyttelse.

Jeg har spurt Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) om hvor lett det er for kvinner som lever under slike forhold å gå ut av forholdet. De svarer dette: «Selv om lovens ordlyd, rundskrivet og forarbeidene er skrevet på en fin og klar måte, ser vi gjennom vår saksbehandling at bestemmelsen ikke praktiseres helt i tråd med disse retningslinjene. Gjennom avslag fra Utlendingsdirektoratet (UDI) på søknad om opphold på selvstendig grunnlag ser vi at søker ofte har fått avslag på grunn av manglende sannsynliggjøring eller at forholdet ikke regnes som «mishandling».

JURK sier videre at UDI har en høy terskel på hva mishandling er, og forhold som i strafferettslig sammenheng er straffbare regnes ofte ikke som mishandling etter paragraf 53. De skriver: «Vi har sett tilfeller der søker har blitt voldtatt av ektefellen, men fått avslag på opphold på selvstendig grunnlag da dette er å anse som en enkeltstående hendelse som ikke kan klassifiseres som mishandling etter UDIs vurdering. Selv om forklaringen anses som sannsynlig, er det ofte på dette punkt søkere får avslag. Terskelen for hva som anses som mishandling etter UDIs praksis er for høy».

JURK sin oppfatning er kort og godt at bestemmelsen ikke verner dem som blir utsatt for mishandling i ekteskapet eller i samboerforhold.

Så i praksis betyr det at du først må orientere deg i samfunnet, komme deg til et krisesenter, risikere oppholdstillatelsen din ved å anmelde forholdet, og ikke minst bevise at du har blitt mishandlet. Og huske detaljert alle gangene du har blitt voldtatt, slått eller krenket på et eller vis. Du må også håpe på en god tolk som kan språkene godt, slik at du kan gjøre deg forstått. Til slutt må du håpe på at UDI tror deg. Men hvor lett er det når UDI opererer med en så høy terskel for hva som er mishandling? Hvis voldtekt ikke er mishandling, hva må du da igjennom for å få oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag? lurer jeg.

Men la oss si at du klarer å leve gjennom vold og holde ut i tre år. Kan du da forlate mannen din? Nja. I 2016 ville regjeringen øke botidskravet for kvinner som kommer på gjenforening fra tre til fem år. Det gikk ikke gjennom i Stortinget. Men de la til et inntektskrav på 238.744 kroner. Altså i tillegg til bokravet på tre år må man ha egen inntekt. Så om du har klart å løse det juridiske båndet til din mann, er sjansene store for at du fortsatt er økonomisk avhengig av ham.

Vi har laget feller for en sårbar gruppe. Enhver kvinne må ha en reell rett til å ta ut skilsmisse, eller gå ut av et voldelig forhold. Dagens praksis gir ikke den retten.

Å gifte seg med feil mann burde ikke bli en livstidsdom – eller ende opp med et drap.

Mer fra: Debatt