Ap: Vil utrydde livmorhalskreft blant alle kvinner innen fem år

– I dag vet vi at 3 av 4 som dør av livmorhalskreft er kvinner som ikke går til screening som anbefalt, og at kvinner med innvandrerbakgrunn er i denne risikogruppen, hvor halvparten ikke screener seg, sier Sykepleier, forsker, og viserektor for utdanning og førsteamanuensis Høgskolen i Molde, Thea Brevik, har forsket på temaet innvandrerkvinner og livmorhalskreft.

Norge har som mål å utrydde livmorhalskreft innen 2039. For å nå målet er vi i dag helt avhengig av at kvinner kommer til screening, sier hun til Dagsavisen.

I dag vet vi at 3 av 4 som dør av livmorhalskreft er kvinner som ikke går til screening som anbefalt, og at kvinner med innvandrerbakgrunn er i denne risikogruppen.
— Thea Brevik, forsker ved Høgskolen i Molde

Stortingsrepresentant, og medlem av helse- og omsorgskomiteen, Kamzy Gunaratnam, vil løfte temaet inn for Aps programkomite.

– Med dagens kreftstrategi, vil innvandrerkvinner kunne dø om 15 år. Grunnen til det er at screeningen ikke når helt ut. Så mitt innspill til programkomiteen er at kampen mot livmorhalskreft må få et løft, sier Kamzy Gunaratnam (Ap) til Dagsavisen.

– Problemet med dagens strategi er at den virker for kvinner som vaksineres tidlig og/eller går regelmessig til screening. Kvinner som ikke vaksineres og som ikke screenes, og følges opp, vil fortsatt kunne dø av livmorhalskreft. Tre av fire kvinner som døde av livmorhalskreft i alderen 25–69 år, hadde ikke tatt livmorhalsprøve siste tre og et halvt år, sier Gunaratnam.

Ap-representanten vil særlig styrke innsatsen for å utrydde livmorhalskreft blant kvinner med innvandrerbakgrunn, skeive kvinner, og kvinner med funksjonsvariasjoner.

– Derfor må helsevesenet få mer «interseksjonalitet. Vi har brukt 100 år på å snakke om kvinnehelse, vi må ikke bruke nye 100 år på å snakke om minoritetshelse eller skeivhelse, sier hun.

---

Interseksjonalitet viser til hvordan sosiale kategorier som kjønn, rase, etnisitet, religion, sosial klasse, seksuell orientering og funksjonsevne kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår.

Kilde: Store norske leksikon

---

– Dette gjelder i stor grad kvinner med innvandringsbakgrunn. 52 prosent av kvinner med innvandrerbakgrunn deltar ikke i livmorhalsprogrammet som anbefalt. Dette er ikke et særnorsk fenomen, men en trend man ser i mange sammenlignbare land, sier Kamzy Gunaratnam.

Rammer alle

Hvert år får omtrent 350 norske kvinner kreft i livmorhalsen, og rundt 100 kvinner dør av sykdommen. Den eneste kjente årsaken til livmorhalskreft er infeksjon med humant papillomavirus (HPV), som smittes seksuelt.

Rolf Martin Angeltvedt, daglig leder i Helseutvalget, det som tidligere het Helseutvalget for homofile, sier til Dagsavisen, at mange skeive kvinner tror at de ikke kan smittes, siden de ikke er sammen med menn.

– Det er er feil, sier han.

– Vi ser det det samme med lesbiske og bifile kvinner, og minoritetskvinner. 70 prosent av de som bli innkalt møter opp, og tar de prøvene de skal. Men det er en altfor stor andel som ikke tar denne prøven, noe det er flere årsaker til. Det kan være at det er ubehagelig, at de ikke har tillit til fastlegeordning eller er skeptiske til alt som har med vaksinasjon å gjøre. Da faller de litt igjennom, sier Rolf Martin Angeltvedt.

– Når det gjelder skeive kvinner, så har man i mange år sagt at skeive kvinner ikke har noen seksuelt overførbare infeksjoner, og ikke kan få det når de ikke har sex med menn. De tror de selv ikke er utsatt, og av den grunn ikke deltar i disse programmene, sier Rolf Martin Angeltvedt.

– Men dette er et virus som er knyttet til fysisk kontakt, sier han.

Kulturelle barrierer

Lege og tidligere arbeidsbyråd Usman Mushtaq (Ap), jobber nå som fastlege, og foretar ofte screeningen hos sine pasienter.

– Problemet er at screeningprogrammet ikke når bredt ut. Og så er det andre helsesosiale, kulturelle barrierer, som gjør at noen grupper ikke screener seg like ofte.

– Jeg jobber som fastlege nå, og jeg ser hvordan dette fungerer i praksis. Det er ekstremt lett å falle mellom to stoler, hvis man ikke passer helt selv på heller, sier Usman Mushtaq til Dagsavisen.

Han sitter i Aps programkomité, som ledes av Tonje Brenna.

Selv fant jeg en gynekolog et stykke unna der jeg bodde, i frykt for at noen jeg kjente skulle se at jeg gikk til gynekolog,
— Kamzy Gunaratnam (Ap), stortingsrepresentant

Stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam er født på Sri Lanka, og vet hvordan det er å møte fordommer.

– Selv fant jeg en gynekolog et stykke unna der jeg bodde, i frykt for at noen jeg kjente skulle se at jeg gikk til gynekolog, sier hun ærlig.

Les også: Dette betyr lønnsoppgjøret for deg

Forsker

– Grunnen til at så få innvandrerkvinner tar screeningen er komplekst. Det handler om alt fra informasjon til det å gå til fastlegen og ta prøven. Mange sier også at «jammen, jeg har hatt samme partner i 30 år, så jeg trenger ikke teste meg». Poenget er at man kan bære viruset i mange år før det kan utvikle seg til kreft, sier forsker Thea Brevik.

Forsker, sykepleier, førsteamanuensis, og viserektor ved Høgskolen i Molde, Thea Brevik. (Aksel B. Sandvik, Høgskolen i Molde.)

– Vi vet at livmorhalskreft kan utryddes gjennom vaksinering, screening og behandling av forstadier. Jeg mener altfor lite gjøres for å forebygge livmorhalskreft hos alle. Ikke bare hos innvandrerkvinner, som jeg har forsket på, sier hun.

Hun mener flere tiltak må settes inn, om Norge skal utrydde livmorhalskreft, slik de ønsker.

– Kampanjer rettet mot minoritetskvinner, gratis vaksine opp til 30 år, enklere tilgang på HPV-hjemmetest og en vaksine som reduserer antall screeninger, må iverksettes, mener hun.

Hun tror også at målrettede kampanjer, slik vi hadde for å få flest mulig til å vaksinere seg under koronapandemien, er gode tiltak.

Våre naboland har langt mer ambisiøse mål enn oss og har kommet lenger i forebyggingen og vil utrydde livmorhalskreft innen fem år.
— Thea Brevik, forsker

– Fra forskningen vet vi at slike kampanjer virker. Det at enkelte influencere har fremsnakket screening har også hatt en positiv virkning for norske kvinner. Men vi har ikke hatt slike kampanjer for innvandrerkvinner, sier forskeren.

– I Norge sammenligner vi oss ofte med Danmark, Sverige og andre europeiske land. Våre naboland har langt mer ambisiøse mål enn oss og har kommet lenger i forebyggingen og vil utrydde livmorhalskreft innen fem år, sier Thea Brevik.

Videre mener hun at den høye vaksinedekningen i Norge er et kort. Hele 91 prosent takker ja til å delta i barnvaksineprogrammet.

– Denne fordelen burde vi utnyttet langt bedre enn i dag. I dag vaksinerer vi barna våre med Cervarix, som beskytter godt mot livmorhalskreft. Men jentene blir i fremtiden fortsatt nødt til å delta i screening for å plukke opp de tilfellene som ikke forebygges av vaksinen. Hvis vi derimot bytter vaksine til barna til Gardasil 9, vil jentene trenge færre screeningundersøkelser per kvinne, sier Thea Brevik.

Les også: Fagforbundet Oslo: – Kan tape millioner i pensjon på konkurranseutsetting

Test hjemme

Nå blir det også fullt mulig å ta «hjemmeester» for å se om man har HPV-viruset.

– Ulempen er at man må via fastlegen for å få tak i testene. Men det er en enklere variant enn screening, sier Thea Brevik.

– Hjemmetestene burde vært å få på apoteket. Det vil gjør det enklere og mer bekvemt å ta testen, for de som ikke har fastlege eller ønsker å gå til legen, sier forskeren.

Hun mener det er uetisk å ikke forebygge bedre når vi har muligheten, og at argumentene med færre screeningundersøkelser per kvinne også må vektlegges når vaksinetype skal velges.

– Derfor støtter jeg på det sterkeste Kamzys forslag om å blant annet innføre interseksjonalitet som parameter i beslutningsforum. Det syns jeg er et svært godt forslag, sier hun.

Les også: Byrådslederen: – Åpenbart at nye høyspentkabler i Groruddalen må legges i bakken

Sex og samfunn

Etter besøket ved Helseutvalget, rusler vi ned til Sex og Samfunn, som er et gratis tilbud for unge under 25 år. Her kan de få veiledning om alt som har med seksualitet å gjøre.

– Vi er et supplement til Oslo kommunes helsestasjoner og Norges største fagsenter for seksuell- og reproduktiv helse. Vi tar imot fortrinnsvis ungdom under 25 år, men i tillegg har vi tilbud til enkelte grupper over 25 år. De som kombinerer rus og sex, de som kjøper sex, og skeive kvinner, sier gynekolog Siri Kløkstad til Dagsavisen.

– Flere av våre pasienter opplever ikke å få den hjelpen de trenger gjennom ordinært tilbud. De har dårlig erfaring med legebesøk, de har smerter ved undersøkelser eller de kan ha vært utsatt for overgrep. Årsakene kan være mange. Det å gi det samme tilbudet til alle betyr ikke at alle får et like godt tilbud, vi er opptatt av at helsetjenesten må gi tilpasset hjelp, sier gynekologen.

Flere av våre pasienter opplever ikke å få den hjelpen de trenger gjennom ordinært tilbud.
— Siri Kløgstad, gynekolog

I januar hadde Sex og samfunn åpen dag i forbindelse med «sjekk deg måneden», hvor alle som ønsket kunne ta en celleprøve gratis.

– Da hadde vi 25 personer innom for screening i løpet av en formiddag. Det var flere blant disse som ikke hadde tatt celleprøve før, eller som hadde ventet lenge med oppfølging. Blant årsakene til at de hadde falt ut av programmet var kort botid i landet, Kjønnsdysfori, manglende kunnskap om programmet, smerter eller overgrepserfaringer, for å nevne noe. Blant annet så hadde vi en ikke-binær som syntes det var vanskelig å gå andre steder, sier gynekologen.

– De er myter knyttet til HPV, og hvordan man får viruset. Er det litt sånn som med HIV, at det er litt skamfullt på en måte?

– Det er et seksuelt overførbart virus. Men jeg tror ikke det har samme stigma som HIV. Men mange tenker at «jeg har jo bare en partner, så da er det ikke noen vits i å teste seg». Og skeive kvinne tenker at «jeg har jo bare sex med en annen kvinne, og da kan jeg ikke bli smittet». Og det er jo en myte. Det kan gå 10-15 år fra man blir smittet, og får viruset, til man får celleforandringer, og eventuelt kreft, sier Siri Kløkstad.

---

HPV-programmet

HPV er en forkortelse for Humant Papillomavirus, som det finnes over 200 forskjellige typer av. Det overføres ved seksuell aktivitet, og det er veldig vanlig å bli smittet av viruset i løpet av livet. HPV-infeksjon gir vanligvis ikke symptomer og går som regel går over av seg selv. Både menn og kvinner kan bli smittet.
Mange av variantene er ufarlige, og en del kan forårsake vorter på hender, føtter og kjønnsorgan.
Noen typer HPV kan føre til celleforandringer som kan utvikle seg til kreft. HPV-infeksjon kan øke risikoen for livmorhalskreft, i penis, skjede, kjønnslepper, anal og munn/svelg.
Det er en økning i kreft som er kommer av HPV-smitte. For noen av kreftformene er det snakk om så mye som en dobling i løpet av de siste årene. Årsaken er at HPV-smitten i samfunnet vokser. Totalt kan nesten 600 krefttilfeller årlig skyldes HPV: Rundt 300 tilfeller av livmorhalskreft, og omtrent 280 tilfeller av andre kreftformer både blant kvinner og menn.
HPV-vaksine er det viktigste for å beskytte seg mot viruset. Vaksinen har best effekt når den tas før seksuell debut, men den har også effekt senere, ved at den beskytter mot ny smitte.
Både menn og kvinner kan ta HPV-vaksine. Alle som tar vaksinen vil både redusere sin egen risiko for de HPV-relaterte kreftformene, og unngå å spre HPV-smitte.
Barn får gratis HPV-vaksine
HPV-vaksine blir tilbudt til alle jenter og gutter i 7. klassetrinn som en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Jenter har fått tilbudet siden 2009/2010 (FHI), og fra høsten 2018 har også gutter fått samme tilbud, slik at både gutter og jenter kan beskytte seg mot kreft som skyldes HPV.
Alle som ikke kommer inn under barnevaksinasjonsprogrammet må betale for vaksinen selv. Pris for tre doser: Cervarix-vaksinen koster i underkant av 3.000 kroner og Gardasil 9 i underkant av 5.000 kroner.
Kvinner mellom 25 og 69 år testes for HPV ved en prøve av livmorhalsen når de deltar i Kreftregisterets Livmorhalsprogram. Hvis HPV-infeksjon påvises i prøven, følger man med på om den går over, eller om man finner celleforandringer. I så fall kan disse behandles før det utvikler seg til kreft.
Det finnes ikke HPV-test for menn per i dag, og ingen utprøvd og etablert behandling, slik som vi har for livmorhalsen. Derfor testes ikke menn for HPV. I praksis er det HPV-vaksine som kan beskytte menn mot HPV-smitte og kreft som skyldes HPV. Bruk av kondom kan også gi en viss beskyttelse. Smitterisikoen øker med antall partnere.