Høyre: Håper på svar om leksas fremtid i løpet av våren

«Skolen kan påleggje elevane å gjere oppgåver utanom skoletida (lekser). Det må takast omsyn til at elevar har rett til kvile og fritid».

Det er formuleringen som for første gang i norsk historie kan føre til at lærernes rett til å gi lekser blir hjemlet i lovverket. Denne, sammen med resten av forslaget til ny opplæringslov, har vært ute på høring siden høsten 2021.

– Der kom regjeringen Solberg med et forslag om at skolene skal kunne gi lekser. Dette var en del av forslaget til ny opplæringslov, som ble sendt på høring. Den nye regjeringen oppsummerer nå alle tilbakemeldingene som har kommet inn, og det er ventet at et forslag til ny lov legges fram i løpet av denne våren, sier Jan Tore Sanner, utdanningspolitisk talsperson for Høyre.

Så skal Stortinget diskutere hvorvidt man skal understreke muligheten for skolen til å kunne gi lekser.

– Forskjell på gode og dårlige lekser

Rundt 150 norske skoler er nå leksefrie.

– Hvorfor ønsker Høyre å befeste leksas posisjon i skolen nå?

– Det har alltid vært diskusjon rundt lekser. En av diskusjonene har knyttet seg til skolens mulighet til å kunne gi dette, og om det skal være opp til skolen og lærerne eller kommunen om det skal gis lekser. Høyre mener det viktig å ha tillit til at lærerne og skolen, sammen med foresatte og elever, diskuterer hvordan man sikrer gode lekser, som understøtter læring, sier Sanner.

Han forteller at han i høringsrunden har sett at forslaget får støtte fra blant annet Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag.

Da forslaget kom i september 2021, skrev Erna Solberg på Facebook at lekser «gir også barna gode arbeidsvaner for fremtiden, og kan gi mestringsfølelse».

I en reportasje i Dagsavisen sier Kjersti Lien Holte, som har forsket på lekser siden 2012, at det er lite forskning som viser at lekser har denne effekten. Tvert imot kan lekser oppleves som stressende, og arbeidsvanene kan like gjerne bli dårlige, erfarer hun.

– Undersøkelser viser at lekser har den effekten at en del elever opplever mye stress, at de har dårlig balanse mellom arbeid og fritid, og dårligere psykisk helse som effekt av at de må jobbe hjemme også, sa Holte.

På spørsmål om hvilket forskningsgrunnlag Høyre har for å si at lekser har en positiv effekt på arbeidsvaner og mestringsfølelse, svarer Sanner følgende:

– Det er stor forskjell på gode og dårlige lekser, og det er viktig at skolene er leksebevisste. Det handler om å gi elevene lekser som handler om repetisjon og mengdetrening, og som er tilpasset elevene, og at det ikke er for mye lekser og innleveringer som samler seg i bestemte perioder. Lekser er også et av få bindeledd mellom skole og foreldre, og det gir foreldrene innsikt i hvordan barna gjør det på skolen.

[ Er lekser i skolen et tilbakelagt kapittel? ]

Mener det er forsvarlig

Det har kommet inn flere høringssvar til forslaget. Blant annet har 30 forskere og undervisere i pedagogikk sammen skrevet et svar, der de mener at kunnskapsgrunnlaget for å gi lekser er så tynt, at det å hjemle lærernes rett til å gi lekser i lovverket ikke er forsvarlig før dette grunnlaget er sterkere.

Det er Sanner uenig i.

– Det er viktig at vi som politikere har tillit til lærernes profesjon. Lekser er et pedagogisk verktøy i lærernes verktøykasse. Det må være opp til lærerne og skolen om de vil bruke lekser, ikke kommunepolitikere. Jeg er like uenig i at vi skal hindre skole og lærerne i å gi lekser, som at vi skal tvinge dem til det.

Han er heller ikke bekymret for at elevenes rett til medbestemmelse vil bli forringet dersom leksa blir lovfestet, slik noen forskere nå frykter.

– Elevenes rett til medvirkning ble også understreket i forslaget fra Solberg-regjeringen. På samme måte som det må være god dialog med hjemmet, må det være god dialog med elevene. Det er som sagt lærerne som har det pedagogiske ansvaret, og som tar stilling til hvordan elevene skal få være med å bestemme, sier Sanner.

[ Slik forklarer de lesepresset på 6-åringer  ]

[ Forskere om dagens førsteklasse: – Leken har mistet noe av sin posisjon ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen