– Jeg endra navnet så jeg ikke skulle få Frp på nakken

Hvem: Amir Shaheen (33)

Hva: Forfatter, filmskaper og standupkomiker.

Hvorfor: Debuterer med boka «F*** ta hjernen min»

Hei Amir! Hvorfor er du forbanna på hjernen din?

– Jeg har så overveldende tanker noen ganger! Jeg husker den setninga slo meg en gang, da jeg begynte å tenke på hvor bitte små vi er i det store universet. Og «hva om vi egentlig bare er en liten organisme inni en større organisme?». Da tenkte jeg: «fakk hjernen min!». Det er også en referanse til en av tekstene i boka, da.

[ Høyresidas bekymringsløshet skremmer vannet av meg ]

Det er humoristiske noveller, men det ligger et alvor under?

– Ja, vi komikere bruker jo ofte humor for å snakke om alvorlige ting. Jeg har forsøkt å ta opp vanskelige temaer på en fin måte, og finne en balanse. Hvordan kan jeg snakke om rasisme og religion uten at noen blir fornærma?

Hvorfor vil du ikke at noen skal bli fornærma?

– Det er jo sårbare temaer da, og jeg har ikke lyst å tråkke noen på tærne. Jeg sier ikke at religion er feil, men jeg sier at vi må kunne være oss selv. Jeg har ikke lyst å være veldig bastant, men vise at det må være lov å være annerledes.

Har du kjent på det, å være annerledes?

– Ja ja, jeg er jo oppvokst i en norsk-pakistansk familie. Jeg gikk på koranskole og var i et muslimsk miljø i Bergen. Da jeg var rundt tretten år begynte jeg å synes at enkelte ting var merkelig. I moskeen ga vi penger, for at de skulle hjelpe de som hadde det vondt, samtidig som det lå en tigger på mosketrappen. Det hang ikke helt på grep.

Tok du et oppgjør med egen religion, da?

– Nei, ikke et oppgjør. Det ville jeg ikke kalt det. Men jeg sa rett ut at: Jeg tror ikke på dette. Da jeg var jeg i 20-årene.

[ Statsråd Tina Bru: – Jeg har lest om meg selv at jeg er «verdens verste mor» ]

Hva slags reaksjoner fikk du da?

Mange syntes det var ubehagelig. Og jeg mista noen venner. Men det tenker jeg at er helt greit.

Jeg fikk med meg at det var noe ligging med Siv Jensen inni der et sted? Eller jeg mener, Liv Monsen.

– Hehe. Ja, karakteren Mustafa drar tilbake i tid for å prøve å endre Liv Monsen sitt syn på utledninger. Jeg endra navnet så jeg ikke skulle få Frp på nakken. Siv Jensen er en sterk kvinne, og det får hun være i boka og. Det er jo bare fiksjon!

Hvorfor ikke Sylvi da?

– Hun er jo ganske ny, da! Siv har vært med meg gjennom oppveksten min! Nei, Sylvi har ikke samme statusen som Siv har for meg. Men det var litt uflaks at hun gikk av som Frp-leder da boka var ferdigskrevet.

Det er en del kritikk av Frp der da?

– Nja. Som parti har de jo hatt mange sterke uttalelser. Og mye tror jeg kun blir sagt for å vinne velgere. Jeg bare bruker de utsagnene mot dem. Hvis du setter alle nordmenn i samme bås, så blir det jo helt feil. Jeg er norsk, jeg tenker på norsk, jeg har en norsk samboer. Og så får du høre at du kun er norsk i passet, men ikke i hjertet?

Blir du sint av det?

– Nei, sånn har folk alltid vært. Jeg prøver bare å vise det fram, at vi skriker til hverandre, og tenker ikke så nøye gjennom hva vi sier.

Dette kan jo oversettes til rasisme debatten?

– Ja, men jeg vil ikke ta del i en rasismedebatt. Folk må bare skjønne at det er dumt å hate hverandre. Jeg er komiker, jeg skal ikke i noen debatt.

[ Brutalt om mobbing: Gutten bankes til blods på skolen, men sier aldri noe hjemme (+) ]

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Free-Range Chickens av Simon Rich. Hans forfatterskap har inspirert meg. Da jeg leste den tenkte jeg – hvorfor har ikke en komiker gjort dette i Norge før?

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke fullførte Westerdals.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da ser jeg på film! Og spiser god mat.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Siv, vel. Jeg ville spurt om hun hadde lest boka. Jeg har en følelse på at hun hadde likt den.