Navn i nyhetene

Tina Bru: – Det meste er sentrert rundt at jeg «er en ung kvinne som ikke forstår en dritt»

Mange har støttet opp om Tina Brus oppgjør med netthetsen og truslene som rammer Lan Marie Berg. Men statsråden har også fått en rekke mindre hyggelige meldinger i retur.

HVEM: Tina Bru (35).

HVA: Olje- og energiminister og 2. nestleder i Høyre.

HVORFOR: Har tatt et oppgjør med hets og trusler mot Lan Marie Berg, MDG-politiker og miljø- og samferdselsbyråd i Oslo.

«Jeg orker ikke mer. Virkelig. JEG ORKER IKKE MER! Nå er det faen meg nok. Hold kjeft!» skrev du på Facebook lørdag kveld. Hva er grunnen til at du skrev dette innlegget?

– Det rant over for meg da jeg så meldingene mot Lan Marie Berg, som Harald Klungtveit (redaktør i Filter Nyheter, red.anm.) hadde funnet og delt. Jeg ble så sint, så opprørt, og skrev i affekt. Det er ikke første gang jeg har reagert på netthets, men dette er kanskje min kraftigste utblåsning. En ting er sure og sinte meldinger, men det Lan utsettes for er helt hinsides av hva noen skal måtte tåle.

Hvordan vil du beskrive meldingene mot Lan Marie Berg, som Klungtveit fant og som du la ved innlegget ditt?

– Ikke alle er like, men det er visse ting som går igjen: Åpenbar rasisme, kvinnehat og direkte drapstrusler. I kombinasjon med masse som bare er slemt og mobbete. Nå er det forskjell på drapstrusler og stygge kommentarer, men det totale omfanget blir så ekstremt når det gjelder Lan. Hun lever i en konstant drittstorm – hver eneste dag.

Saken fortsetter under videoen

Hvilke reaksjoner har du fått i etterkant?

– Det er rørende å se hvor mange som har slengt seg på, støtter opp om budskapet og sier at dette må bli en vekker: at vi alle har et ansvar for å følge med og slå ring rundt demokratiet.

– Og så har det selvfølgelig kommet flere ufine meldinger i min retning. I perioder har det vært trykk på meg som person, særlig rundt klimaspørsmål, før det har roet seg ned igjen. Nå kommer alt tilbake: Om hvor «inkompetent» og «kunnskapsløs» jeg er, at jeg er «hundre prosent enig med MDG» og «har lagt en konspiratorisk plan om å støtte Lan Marie Berg fordi jeg vil ha MDG i regjering». Det meste er sentrert rundt at jeg «er en ung kvinne som ikke forstår en dritt». Det jeg synes er mest skuffende, er de som hevder at jeg i mitt innlegg har bedt hele det norske folk om å holde kjeft. Det er selvsagt ikke riktig. Jeg har bedt de som kommer med hatmeldinger og drapstrusler om å holde kjeft. Mitt budskap er at politisk uenighet er bra, at vi må skille sak fra person, og diskutere politikk i stedet for å hetse enkeltmennesker.

Har du selv snakket med Lan Marie Berg etter at du la ut innlegget?

– Ikke personlig, men jeg ser at hun setter pris på at noen sier ifra. Per Espen Stoknes (stortingsvara for MDG, red.anm.) takket meg i Stortinget, men jeg går ikke og venter på en takk. Det skulle bare mangle at jeg reagerer, jeg kan ikke akseptere at en av kollegene mine behandles på denne måten.

I en spørreundersøkelse blant stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer fra 2017 kom det fram at 82 prosent har opplevd minst én form for uønsket atferd, trusler eller mottatt noen form for hatmeldinger, enten gjennom direkte kontakt eller gjennom sosiale medier. Hva tenker du om det?

– Først og fremst at jeg ikke er overrasket over at tallet er så høyt. Og jeg tror hovedårsaken er sosiale medier. Det er blitt mye lettere å ta kontakt med politikere på uformelle flater, det er forskjell på å sende et formelt brev og det å skrive en kommentar på Facebook. På Facebook er terskelen lavere for å bruke ord man ikke ville brukt i andre sammenhenger.

Er hets og trusler mot politikere noe du og dine politikerkolleger snakker om, dere imellom?

– Dette snakker vi mye om, og ikke bare på Stortinget. Ofte kan det være verre for lokalpolitikere, da personen som nettopp sendte en stygg melding kanskje møter deg i butikken. Og så er det ikke alltid draps- og voldstrusler, men bare det å lese veldig mange slemme og ufine meldinger kan være kjipt, selv om de ikke er straffbare i juridisk forstand. Hvis du skal sitte og lese 500 kommentarer om hvor tjukk du er i huet, så gjør det noe med deg – politikere er også mennesker. Jeg kjenner til flere politikere som legger bånd på seg – både når det gjelder hvilke debatter de deltar i, og hva de sier – fordi man ikke gidder å få daglige direktemeldinger på Facebook om hvor stort naut man er.

– Det er helt opplagt et demokratisk problem. Det snevrer inn arenaen for offentlig debatt til et sted der bare de politikerne som klarer å la alt prelle av, orker å være. Men jeg tror ikke det bare gjelder politikere. Også mange vanlige folk vegrer seg nok for å delta i debatter på for eksempel Facebook. Når det ikke er langt mellom at noen sier «jeg er uenig i det argumentet» til «og for øvrig synes jeg du ser ut som en tjukk, stygg kjerring», da gidder man ikke. Det man står igjen med, er bare de som vil rope ukvemsord til hverandre.

Som politiker har man stor makt og innflytelse over den enkeltes liv og hverdag. Må man som politiker regne med å tåle mer enn andre, og hvor mener du grensen går?

– Til det første: ja – åpenbart. Har man en offentlig rolle, vet man at det innebærer et stort ansvar, at man må stå ansvarlig for beslutningene man tar, og at man må tåle mer kritikk. Og vi som politikere må tåle MASSE kritikk, men det betyr ikke at man skal tåle å bli drapstrua eller hetset. Lan Marie Berg er valgt på et partiprogram som fikk 15 prosent av stemmene i Oslo, MDGs politikk handler ikke bare om henne. Politikere er ikke privatpraktiserende, vi er en del av et parti som står for en politikk som vi fronter.

«Jeg hadde vært ferdig for lenge siden om jeg skulle levd med dette», skriver du. Du var litt inne på det innledningsvis: har du selv opplevd ubehageligheter knyttet til det at du er politiker?

– Ja, det har jeg. Det vanligste er ufine meldinger. Jeg har lest om meg selv at jeg er «verdens verste mor» og at barna «sikkert vil skamme seg over deg når de blir eldre», i det ligger det vel at dårlige valg man tar som politiker henger sammen med mammarollen. Jeg er blitt skjelt ut på gata, og jeg har også fått direkte drapstrusler. Noen av dem kan være tilslørte, slik at man kan begynne å lure på om de som står bak selv skjønner hva ytringene deres betyr.

– Så ja, jeg har opplevd ting, men det som har vært av alvorlig karakter kan du sikkert telle på en hånd. Det som Lan har vært gjennom, tror jeg ikke man klarer å telle engang.

Du skriver også «Dette må bare stoppe. Men det kommer ikke til å gjøre det, det er dette som er virkeligheten nå». Kan du utdype hva du mener?

– Det var et uttrykk for sinnsstemningen min der og da: vi har sett dette før, det kommer tilbake hele tiden. Det er mangel på folkeskikk i den offentlige samtalen vår. Jeg tror dessverre ikke at det fins en enkel løsning. Ja, politiet tar det mer på alvor og etterforsker de grove tilfellene. Men når alt kommer til alt er det viktig at hver og en av oss tar et større ansvar i hverdagen. Det er noe med det man fikk høre som liten: «venner lar ikke andre venner mobbe». Hvis man har en venn eller et familiemedlem man ser holde på sånn, ta en prat med dem, be dem tenke over det de skriver på nett: «ville jeg sagt dette ansikt til ansikt med personen?», «ville jeg ropt dette på et torg?». Kanskje det er nok til at folk tenker seg om en gang til før de kommenterer.

Jeg kjenner til flere politikere som legger bånd på seg fordi man ikke gidder å få daglige direktemeldinger på Facebook om hvor stort naut man er

—  Tina Bru

Da gjør vi en brå overgang til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg elsker å lese, og min favorittbok er The Stand av Stephen King. Den er bare ufattelig bra, en sånn postapokalyptisk bok der et virus har drept store deler av verden – helt uten sammenligning av situasjonen i dag, heldigvis. Den gir et bilde på evnene mennesker har til å komme seg videre fra en helt håpløs situasjon, og overleve.

Hva gjør deg lykkelig?

– Være med venner og familie, og ikke ha noen planer.

Hvem var din barndomshelt?

– Det var faktisk han lilla Ninja Turtles’en (Donatello, red.anm.). Han var den kuleste, jeg hadde figurer av ham og syntes han var så tøff. Jeg var litt guttejente, lekte ikke så mye med Barbie og sånt.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg har litt lite selvdisiplin, og er flink til å utsette ting jeg burde ha fått gjort. Hver kveld kommer jeg hjem med en masse papirer jeg burde ha lest, men det er veldig lett å sette på TV-en i stedet. Og så ender det opp med at jeg sitter oppe lenger enn jeg burde for å gjøre ferdig jobb.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da spiser jeg mye mat fra McDonald’s og spiller PlayStation under et pledd i mange timer. Favorittspillet mitt er The Last of Us, et annet jeg elsket var Horizon Zero Dawn. Jeg liker spill med en historie i bånn, og som har sterke kvinnelige karakterer.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Først og fremst for ytringsfrihet. Min motstand mot netthets, og det at jeg prøver å stå opp for en kollega – som står så langt fra meg politisk – handler om at vi må verne om hennes mulighet til å mene det hun mener.

Er det noe du angrer på?

– Jeg angrer på at jeg ikke utdanna meg til å bli advokat. Det var det jeg hadde lyst til da jeg var ung, og så ble det aldri sånn. Jeg ble tatt av andre ting, først og fremst av politikken.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

Henrik Asheim, min kollega og en av mine beste venner. Da hadde sikkert tida flydd.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!