– Kvinnekampen gjøres narr av

– Mytene om kvinnekampen er blitt stående som sannheter: Feministene var gale, de brente bh-er, kledde seg stygt, og hatet menn. Fortsatt vil man latterliggjøre 70-tallet.

Dette sier forfatter Line Baugstø (55). Hennes nye roman foregår i kvinneåret 1975: «Fører av grå folkevogn, juli 1975». Historien handler om søstrene Sigrid og Kristin, som begge er mødre, og hvordan Kristin stikker fra mann og barn – og dermed blir meldt savnet på radio.

Les kronikk: Tilbake til 70-tallet

Avfeid

I sommer, før bokutgivelsen, skrev Baugstø kronikk med tittelen «Tilbake til 70-tallet» i Fædrelandsvennen, regionavisen i Kristiansand der Baugstø er oppvokst og der handlingene i bøkene hennes finner sted. «70-tallets kvinnebevegelse representerer en historie som altfor lenge er blitt avfeid som latterlig og uviktig. Det er den definitivt ikke», skriver Baugstø her. Kronikken er publisert også på nyemeninger.no.

– At det kom en motreaksjon mot kvinnekampen utover 80-tallet, var som forventet. Det rare er at dette henger igjen fortsatt, sier Baugstø.

– Særlig min generasjon føler trang til å ta avstand fra 70-tallet, mens disse mytene lever i beste velgående. Kanskje fordi det som skjedde var skremmende. Kvinnekampen var en frigjøringsbevegelse som grep inn i grunnleggende ting i våre liv. Og den var vellykket. Til tross for motreaksjonen har den politiske kampen fortsatt, slik at vi i dag har pappapermisjon og full barnehagedekning.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Trilogi

Baugstøs forrige roman «Sommer uten brev» (2014) handlet også om de to søstrene, da var det Sigrid som ble forlatt. Baugstø hadde ikke planlagt å følge opp denne romanen, før hun deltok i panelsamtale under Litteraturfestivalen på Lillehammer i fjor, med litteraturviter Ebba Witt-Brattström og forfatter Kristina Sandberg.

– Sandberg har skrevet en romantrilogi om en husmor i Sverige fra 1930-tallet fram til 60-tallet. Tre ganger 500 sider om klesvask og matlaging. Det er lysende skrevet og fascinerende lesning. De sa til meg der på scenen: «Du må også skrive trilogi». Og jeg skjønte med en gang: Ja. Dette skal jeg gjøre.

– Den neste boka skal foregå på 1980-tallet. Da kom det et tydelig tidsskille, jeg hadde et stort ubehag ved 80-tallets jappetid. «Sommeren uten brev» foregikk i 1968, et annet avgjørende år. Jeg vil at disse romanene mine skal skildre kvinnehistorie over tid, og skildre kvinners liv i historisk kontekst.

Debatten tok utgangspunkt i Ebba Witt Bratstrøms bok «Stå i bredd. 70-tallets kvinner, menn och litteratur», der hun nyleser 70-tallets politisk engasjerte skjønnlitteratur.

– Også litteraturen fra 70-tallet er blitt avfeid og latterliggjort, som enkel og overtydelig politisk. Men det er interessant å gå tilbake og se på denne tidens litteratur på ny, uten fordommer. I dag trenger vi igjen engasjementet fra 70-tallet. Se på de siste ukenes debatt om voldtektssaken i Hemsedal. Folk slår tilbake i sosiale medier med voldsom kraft. Dette er noe av 70-tallets engasjement vi finner igjen der, uttrykt på nye måter, mener Baugstø.

Les anmeldelse av «Sommer uten brev»: Da han dro fra henne

Kvinneår

1975 var FNs internasjonale kvinneår, og det var dette året at FN proklamerte 8. mars som den internasjonale kvinnedagen. I boka er kvinnekampen et bakteppe for handlingen. Storesøster Sigrid føler seg for gammel til å være med, og Kristin nynner på tidas kampsanger - «å jenter, vi må heve våre stemmer skal vi høres».

– Jeg var 14 år i 1975. Dette er ikke min historie, det er ikke min familie jeg beskriver, poengterer Baugstø.

– Jeg har gått til 70-tallet fordi det er en spennende tid å skrive om. Ikke for å lage et portrett av 70-tallet, eller for at mine to hovedpersoner skal representere 70-tallets kvinnekamp. Jeg ville skildre disse to kvinnenes liv og utforske hvordan de blir påvirket av sin samtid.

– Slagordet «Det personlige er politisk» ble lansert på 70-tallet. Det er et interessant slagord, i dag vil ikke alle være enige. Valgene vi gjør i kjærlighetslivet blir nå sett på som noe dypt personlig. Samtidig er de klart påvirket av tida vi lever i, og det har med politikk å gjøre.

Les også: – Fuck skjønnhetstyranniet, stopp pornokulturen