– Fineart lurer kundene sine

– Noen må tørre å si fra. Jeg kan gjøre det. Jeg er «pensjonist» nå, og før det og har i alle år levd av grafikk solgt gjennom seriøse gallerier. Galleriet Fineart selger derimot digitale kopier av malerier til høye priser, nummerert og signert som om de var originaler, uten å fortelle kundene om at dette kun er reproduksjoner. De lurer kundene. Noen andre gallerier gjør det også, men Fineart er det største galleriet i dette markedet, med mange kunstnere og stor omsetning. At de er størst, betyr at de har stort ansvar for å være med og definere hva som godkjennes som ekte kunst, sier Arne Bendik Sjur til Dagsavisen.

– Fineart verst

Sjur er grafiker, aller mest kjent for sine små, superdetaljerte koldnålsraderinger i serier, der han begynner med et motiv, tar trykk, og så jobber videre med stadig nye detaljer på samme platen. I dag åpner en utstilling av hans og Sverre Mallings grafikk i Kunstverket Galleri i Oslo.

Malling er også med på å varsle, her som i en artikkel i Klassekampen tidligere i uka. Der snakket kunstnerne om «enkelte aktører». Nå navngir de Fineart som versting.

– Jeg ønsker å betrakte grafikk som et sammensatt og fullverdig medium. Det foreligger en egenart når man jobber med original grafikk, sier Sverre Malling.

– Grafikk er et avtrykk av original trykkplate. Det seg være koldnål, etsning, litografi, silketrykk, tresnitt og digitale bearbeidelsen i datamaskinen. Noen, et fagmenneske, har laget originalen. Denne helt unike kvaliteten forsvinner i kopien, sier Sjur.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tydelig merking

Daglig leder i galleriet Kunstverket, Petter U. Morken, har vært i bransjen siden 1995. Han slår fast at grafikk står spesielt sterkt i Norge, og at denne sterke posisjonen er viktig å hegne om.

– Galleriene må si tydelig fra om hva de selger. Er det en original, eller er det en reproduksjon. Er det en reproduksjon, må den merkes tydelig og prises deretter. Det er ikke greit at man illuderer originalgrafikk ved å påføre signatur og nummerering og priser det likt som en original, sier han.

Morken forklarer videre:

– Noen påfører reproduksjonen noen få penselstrøk som håndkolorering og selger dem som originalverk. For publikum blir det problematisk å skille mellom reproduksjoner og originalverk når de av enkelte aktører selges om hverandre uten videre informasjon eller i noen tilfeller villedende informasjon, sier han.

– Vi informerer

Daglig leder i Fineart, Rolf Stavnem, svarer i en e-post til Dagsavisen at han er enig i at det er «mye begrepsforvirring ute og går».

– Vi opplever at dette er to debatter blandet sammen: den digitale utviklingen av grafikk, og spørsmålet om hvorvidt man kan ta utgangspunkt i et originalt maleri for å utgi dette i en edisjon, skriver han.

At Fineart lurer kundene er han imidlertid sterkt uenig i.

– Selvfølgelig ikke. Vi opplyser hva man kjøper. Kunstnerne gjør også det ved at teknikken ofte er påført verket. I tillegg opererer vi med utfyllende informasjon om de fleste grafiske teknikker, skriver han.

Les også: Rettskilde: Gérard Depardieu anmeldt for voldtekt

Giclée, hva er dét

På nettsiden sin har Fineart lagt ut en artikkel om den digitale trykkeprosessen som på fagspråket heter giclée og jet-print-teknikk. «Hvert bilde regnes som et originalt, signert kunstarbeid på lik linje med andre grafiske arbeider», heter det der.

Daglig leder Rolf Stavnem henviser også til Wikipedias side om giclée-metoden, der det blant annet står at «teknikken benyttes av en rekke kunstnere til framstilling av fotografiske forstørrelser og reproduksjon av grafiske arbeider i begrensede opplag», at «utskriftene av utseende for mange kunstnere erstatter litografi eller silketrykk», og at «enkelte definerer gicléetrykk ved at de i tillegg er signert og nummerert».

– Ikke likestilt

Kunstnerne Sjur og Malling er imidlertid uenige i at slike bilder alltid kan regnes som originaler på linje med andre grafiske arbeider.

– Vi har ingenting imot digitale teknikker i seg selv. Det finnes kunstnere som jobber med digitale medier på en spennende måte. Men det er juks å late som digitale reproduksjoner er originaler, nummerert og solgt som dette. Man kan ikke likestille disse arbeidene med original grafikk, sier de.

Les også: Flertall i Oslo sier nei til Bjarne Melgaards dødshus

Destruerer originaler

Forskjellen ligger i håndverket, mener de. Gallerist Petter U. Morken forklarer hvordan originalgrafikk lages:

– Fellesnevneren for det som kalles grafikk er at det ferdige verket er et avtrykk av en trykkplate. Hvert trykk i et opplag anses som et originalt kunstverk. Kunstneren tegner rett på litostein, eller på en trykkplate. Disse trykkes av et begrenset antall ganger. Så vaskes og slipes steinen ned slik at motivet forsvinner og den kan brukes på nytt. Etter et ferdig trykket opplag med dyptrykk risses metallplatene over med streker slik at motivet blir skadet. Da kan man ikke lage flere trykk. Når en kunstner produserer grafikk basert på digitale teknikker, er det den digitale filen som blir «trykkeplaten». Som i annen grafikk ligger det etiske ansvaret hos kunstneren selv for et begrenset opplag, sier han.

– Plakater ok

Foreningen Norske Grafikere har vedtatt en 11-punkts liste over etiske retningslinjer for originalgrafikk. Første punkt der er «Signér og/eller nummerer aldri en reproduksjon».

– Det er helt greit at Norske Grafikere mener dette, skriver Rolf Stavnem i Fineart.

På Finearts hjemmesider ligger det gicléetrykk med priser rundt 5.000 kroner og oppover.

– Jeg har også trykket opp plakater. Men da satte jeg prisen til et par hundre kroner, og gjorde det veldig tydelig at dette var plakater, ikke originaler, sier Sverre Malling.

– Og jeg har laget hefter med mine arbeider, til dem som ikke har råd til originaler. Men da lar jeg være å signere, sier Arne Bendik Sjur.

– Det er trist, en ukultur, om kommersielle hensyn er den eneste beveggrunnen til å gå i gang med grafikk, sier Malling.

– Forflatning

– Det er en forflatning. Om flere og flere velger enkle digitale reproduksjoner vil analoge verksted måtte legge ned. Vi ser det allerede. Når disse erfarne håndverkerne forsvinner, går mye kunnskap tapt, sier Malling videre.

– Vi deler denne frykten. Fineart selger blant annet litografier, silketrykk, dyptrykk og etsninger. Sannsynligvis har ingen i Norge solgt mer original grafikk enn oss. Vi håper at kunstnerne fortsetter å bruke disse teknikkene slik at fagkompetansen har et næringsgrunnlag, og vil fortsette å løfte fram tradisjonelle grafiske teknikker. Samtidig ønsker vi hele tida nye teknikker og ny teknologi velkommen, skriver Stavnem i Fineart.

Han fortsetter:

– Men prinsipielt mener vi man skal være forsiktig med å sette for sterke føringer for hvordan kunstnere ønsker å formilde sin kunst. Generelt sett oppfatter vi at man i Norge noe mer konservative hva gjelder aksept for bruk av teknologi, sammenlignet med hva vi ser internasjonalt.

Les også: "Fasadene til Nasjonalmuseet er et symptom på krisen i byggebransjen"