Innenriks

– Det vil alltid være en viss risiko

Vindkraft kan innebære en trussel for drikkevannet, påpeker Mattilsynet, som nå ser på behovet for å vurdere denne risikoen nærmere.

Årsaken til det er stor interesse for å bygge nye vindkraftverk.

– I lys av at det nå kommer mange nye konsesjonssaker som også Mattilsynet må ta stilling til, vurderer vi om kunnskapsgrunnlaget (knyttet til vindkraft og drikkevann, journ. anmrk.) bør oppdateres, sier fagdirektør Ole Fjetland i Mattilsynet.

Mattilsynet er tilsynsmyndighet for drikkevannskilder.

– I en slik oppdatering vil vi i utgangspunktet se på alle relevante forhold og ha dialog med VKM (Vitenskapskomiteen for mat og miljø) om hva som er mest relevant, fortsetter Fjetland.

– Vi har vært i dialog med VKM om dette, men det er ikke tatt noen endelig beslutning om veien videre.

Mer om VKM nederst i denne saken.

Dette er farene for vannet

Mye kan være relevant ved en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget, konstaterer Geir Arne Ystmark, regiondirektør nord i Mattilsynet.

Når nye vindkraftverk bygges, er dette noen av faremomentene for drikkevannet:

  • Sprengninger kan medføre vibrasjoner som kan skade hovedvannledninger.
  • Anleggsmaskiner kan lekke olje og kjemikalier.
  • Håndtering av masse kan føre til partikkelforurensning.

Også når vindkraftanleggene kommer i drift, kan drikkevannskilder bli utsatt for ulike farer, som:

  • Forurensning av mikroplast, glassfiber, coating (belegget på overflaten, journ. anmrk.) og andre stoffer fra vindturbinbladene, på grunn av slitasje.
  • Forurensning fra materialer som brukes til vedlikehold av vindturbinbladene.
  • Utslipp fra tanker med for eksempel hydraulikkolje, kjølevæske og glykol.
  • Skader på anleggsmaskiner og drivstofftanker.
  • Økt bruk av transportmidler på veiene til og fra vindturbinene.
  • Brann i vindturbiner og tilførsel av stoffer som brukes til brannslukking.
Vindturbiner har tatt fyr både her til lands og i andre land, en rekke ganger de seneste årene. Bildet viser en vindturbin som brant i Tyskland i 2016.

Les også: Venter du på feriepengene? Her er fellene du må unngå

Brann, lekkasje, vingetap

Bare i løpet av de to seneste årene har Mattilsynet registrert fem-seks branner i vindturbiner i Norden. Senest i februar brant det i en vindturbin på Harøya i Ålesund kommune.

Det er også blitt meldt om flere oljelekkasjer fra vindturbiner. I 2022 skrev NRK om slike lekkasjer fra vindturbiner i Åfjord kommune i Trøndelag.

Ved flere anledninger har dessuten vingeblad på vindturbiner falt av. Januar skjedde det i Nord-Odal kommune i Innlandet, og i april i Vefsn kommune i Nordland.

– Det vil alltid være en viss risiko for uhell og brann i forbindelse med elektriske maskiner. Risikoen kan reduseres med gode vedlikeholdsrutiner, men aldri reduseres til null, sier seksjonssjef Svein Grotli Skogen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

– Har NVE noe ansvar med tanke på løpende vedlikehold av vindturbinene og det å sikre at de til enhver tid fungerer som de skal?

– NVE er konsesjonsmyndighet og er ansvarlig for å føre tilsyn innenfor vårt ansvarsområde etter energiloven, svarer Anne-Johanne Kråkenes, seksjonssjef for miljøtilsynet i NVE.

– Dette innebærer blant annet at vi har ansvar for å påse at alle dem med konsesjon følger kravene som er gitt i konsesjonen og energilovforskriften. Det stilles strenge krav til driftssikkerhet til vindkraftverk. Det innebærer blant annet at de skal ha system og rutiner for vedlikehold og kontroll for å fastslå anleggenes tilstand.

NVE har tidligere varslet at de vil følge opp blant annet hendelsen med rotorbladet som falt av i Vefsn i april.

Både bygging og drift av vindkraftanlegg kan innebære en fare for drikkevannskilder, påpeker Mattilsynet.

Les også: Studie: Jo mer troende muslim, desto bedre helse (+)

Vann, mat, planter, dyr og fisk

Det er nå 64 vindkraftverk i Norge. Det eldste av moderne type ble satt i drift i Lindesnes i 1998, opplyser NVE.

Antallet vindturbiner varierer fra noen få i de minste anleggene, til flere titalls i de største, får Dagsavisen også opplyst.

Mange vil bidra til mer vindkraft i Norge. Nylig skrev NTB om 24 nye søknader til NVE, om å få tillatelse til å bygge ut vindkraft i Finnmark.

«NVE forventer flere saker om anleggskonsesjon for vindkraftanlegg enn vi greier å behandle fortløpende», står det å lese på direktoratets nettsider.

Behandlingen av slike søknader er også noe som involverer Mattilsynet.

– Mattilsynet må ta stilling til om plasseringen av vindkraftverk kan påvirke områder der vi er sektormyndighet, opplyser Geir Arne Ystmark, regiondirektør nord i Mattilsynet.

I tillegg til drikkevann, handler dette ansvaret også om mat og planter og helsa til dyr og fisk.

Så sent som i fjor kom Mattilsynet med en innsigelse til en stor utvidelse av vindkraftverket i Berlevåg i Finnmark, fordi de mente at det truet drikkevannskilden til fiskeværet, ifølge NRK.

NVEs behandling av denne saken er ennå ikke avsluttet, opplyser seksjonssjef Svein Grotli Skogen i NVE.

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

1.500 kommunale vannverk

For to år siden lanserte NVE og Mattilsynet kunnskapsgrunnlaget om drikkevann og vindkraftverk som Mattilsynet nå mener kan være modent for en oppdatering.

Her framgår det at det er registrert 1.500 kommunale vannverk som forsyner mer enn 50 personer i Norge.

90 prosent av befolkningen får drikkevann fra disse vannverkene. 500.000 innbyggere får vann fra små vannverk eller private brønner.

I 2022 ble også kunnskapsgrunnlaget om «ulike hendelser som kan gi forurensning fra vindkraftverk på land» ferdigstilt ­– av NVE og Miljødirektoratet.

«Generelt er vindkraft en type energiproduksjon med lite potensial for større/alvorlig forurensning, dels fordi anleggene og driften har lav forurensningsrisiko i seg selv, men også fordi risikoelementene kan møtes med avbøtende tiltak», er vurderingen som ble gjort den gang.

Seniorrådgiver Olav Vatn i Mattilsynet, understreker like fullt viktigheten av å være føre var.

– Det er alltid en viss risiko for hendelser ved alle installasjoner og aktiviteter. Så alle mulige hendelsen må kartlegges og konsekvensutredes, og det må settes inn farereduserende tiltak der det er mulig, sier Vatn.

– En konsesjonssak hvor det kun finnes én aktuell drikkevannskilde i et område, må vurderes annerledes enn om det finnes alternative kilder. Uten leveringssikkerhet er det ingen reelle avbøtende tiltak ved alvorlige hendelser. Da kan selv en minimal risiko være uakseptabel.

---

Dette er VKM

  • Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) vurderer risiko både for Mattilsynet og Miljødirektoratet.
  • Mattilsynet og Miljødirektoratet bruker VKMs vurderingene til å utarbeide råd, gi tillatelser, utvikle regelverk og gi innspill til departementene.
  • VKM sikrer at myndighetene får uavhengige vitenskapelige risikovurderinger av forhold som har betydning for helsemessig trygg mat og for miljøet.
  • VKM gir ikke råd eller tar stilling til hvordan risiko skal håndteres.
  • VKM har 123 medlemmer, som sammen har bred tverrfaglig kompetanse.
  • VKM er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for fire år av gangen. Oppnevningen skjer i samråd med Klima- og miljødepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Kilde: VKM

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Les også: Møbelforretninger kaster nye møbler: – Dette er et stort problem (+)

Mer fra Dagsavisen