Biter der det smerter mest

5

DRAMA

«The Square»

Regi: Ruben Östlund

Sverige, 2017

CANNES (Dagsavisen): Hvordan vi ter oss som flokkdyr og hvordan vi er villige til å gå inn i de mest ubehagelige, pinlige situasjonene, enn så ødeleggende de kan være, er temaer Ruben Östlund er opptatt av i filmen «The Square» («Rutan» på svensk), nærmest et sosiologisk laboratorium som vises i hovedkonkurransen i Cannes. Den svenske regissøren fortsetter å utforske handlingsmønsteret og reaksjonene til mennesker som settes på prøve, som kjenner at grunnen gir etter når kartet ikke lenger står til terrenget. I suksessen «Turist» var det den skandinaviske kjernefamilien og mannsrollen som ble stilt til skue, i «Play» og «De ufrivillige» enkeltindivider som ble røsket ut av samfunnsnormene. I «The Square» er det gjenkjenneligheten i oss selv og våre indre redsler for å ikke leve opp til egnes og andres forventninger og gjeldende humanistiske verdier som er tematikken. Og det er innimellom nesten vondt å se på, kløktig turnert av en regissør som på konseptuelt vis diskuterer disse verdiene i en film som først og fremst består av enkeltepisoder.

Les også: Cannes-festival i kulturell kryssild

Östlund er mer lineær i sin fortellerstil enn for eksempel Roy Andersson, som også benytter seg av det episodiske i sine filmer, og «The Square» har en sammenhengende handling som i seg selv diskuterer hvordan vi håndterer selve fallet når det inntrer. Her er det Christian (danske Claes Bang) som er hovedpersonen, selveste kulturmannen, en toppkurator på et moderne museum og guru i det så vel svenske som internasjonale kunstmiljøet. Han skal lansere kunstverket «Rutan» i museet, som siden monarkiet er avskaffet har tilhold i det kongelige slottet i Stockholm. «Rutan» er en kvadratisk installasjon som folk kan gå inn i, og innenfor er alle like verdt og har like rettigheter uavhengig av bakgrunn. Kunstverket finnes for øvrig i virkeligheten, skapt av Östlund og filmprodusenten Kalle Boman etter filmen «Play», ut fra et behov om å minne folk på at alle er like mye verdt. Det finnes i svenske Värnamo og i Grimstad, mens ytterligere en er planlagt etablert i Vestfossen. Og den er et fiktivt kunstverk i «The Square». Christian har bare en utfordring, og det er å nå ut til folk med hva kunstverket er og hva det symboliserer. Derfra går alt bratt nedover, og sterke enkeltsituasjoner alle kan gjenkjenne danner en nedadgående spiral for en vellykket, men arrogant, selvopptatt og avstumpet mann.

Les også: 70 år under stjernene

Östlund kler ikke bare av et navlebeskuende og pompøst kunstmiljø, han kler også av menneskets oppfatning av seg selv som flokkdyr. Christians innleide PR-folk som sammen med museets eget team skal lokke folk til museet, går alt for drastisk til verks, og det avskyelige resultatet må sjefskuratoren svare for. Ikke er han helt uten skyld heller, etter at en kjedereaksjon av ydmykende hendelser startet med en litt overilt reaksjon etter at mobiltelefon og lommebok blir stjålet. I den ene av filmens definitivt mest oppsiktsvekkende episoder går han til sengs med journalisten Anne (Elisabeth Moss, kjent fra «Mad Men» og «Top Of The Lake»). Scenen er styrtmorsom på Östlundsk vis, en «one night stand» hvor konvensjonene rakner på grunn av den enkeltes behov. Ikke bare har Anne en sjimpanse vandrende rundt i leiligheten, når de noe mekanisk har fullført akten ender de med å slåss om det brukte kondomet. Vil Anne virkelig ha kondomet for å kunne befrukte seg selv med innholdet Christian har sørget for? Östlund setter instinktene på prøve. Han illustrerer det med den absurde apescenen og gjør symbolikken enda tydeligere på den gedigne middagsscenen fra Grand Hotell i Stockholm, der en performancekunstner som står for underholdningen ikke går ut av rollen. Han agerer en vill ape som kommer inn i rommet, der gjestene på forhånd er advart om at et farlig dyr er løst. Det som først er humoristisk – både for gjestene og filmens publikum – blir snart beklemmende og ubehagelig, så direkte vondt og farlig.

Les også: – Alt handler om provokasjon

Östlund slår hardt med «The Square», ikke bare mot kulturmannen som fenomen, men mot de etablerte miljøene der ingen tør å bryte det faste mønsteret og mot eliten generelt. Lik øm som han er hard er han mot dem som faller utenfor, som tiggerne og de hjemløse. Som sosiologisk studium av mennesker som flokkdyr er enkeltscenene formidable, hver og en som storslåtte dramaer malt på bredt lerret. Kameraføringer, vinkler og definisjonen av maktforhold gjennom bruken av filmmediets enkleste grep er rett og slett nydelig. Skuespillere er også her, i likhet med «Turist», et ensemble plukket med omhu uavhengig av nasjonalitet, og Claes Bang som vi kjenner fra serier som «Broen» og «Borgen» er filmens bærebjelke. Hans tolkning av kulturmannen som fenomen har innlevelse og uovertruffen karisma, vekslende mellom det motbydelige og det sjarmerende. Spørsmålene filmskaperen tumler med og som han henger på Christians skuldre er store, kanskje i største laget, om ikke for Bang, så for selve filmen.

Den nesten to og en halv time lange filmen føles mer fragmentert enn helhetlig, og det litt splintrende inntrykket forsterkes av at en skuespiller som Dominic West kun har fått små sekvenser og Elisabeth Moss’ rolle som Anne blir hengende litt i lufta. Men mangelen på en tilfredsstillende oppsummering av alle løse ender berøver ikke filmen for dens slående drøfting av hvordan våre humanistiske verdier er under press. Östlund bekrefter sin posisjon som en av Skandinavias ypperste filmskapere, som lager stor filmkunst ut fra nettopp en de nordiske landene som plattform. «The Square» er satire på høyt plan, laget på en underholdende, intrikat og intelligent måte hvor gjenkjennelsen står sterkest tilbake.

Artikkelforfatteren er i kraft av å være kritiker som dekker Cannes-festivalen, invitert medlem av årets internasjonale kritikerjury i Cannes.