Vil åpne for bosettingstvang

Av Sofie Prestegård og Marie Melgård

Flyktninghjelpen, Røde Kors og Antirasistisk Senter er blant dem som vil at Norge skal vurdere å bruke tvang for å få bosatt flere flyktninger.

– Hvorfor skal akkurat dette være mennesker kommunene skal kunne velge bort? Jeg mener kommunene ikke bør ha dette handlingsrommet, sier leder Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter.

Han sier dette er et «kronisk betent tema» som politikerne tautrekker om år etter år.

– Det er mye mer forutsigbart også for kommunene om de er pålagt å ha et apparat klart for å bosette flyktninger.

LES OGSÅ: Drammen best på bosetting

– Litt spesielt av Norge

Seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Pål Nesse kjenner ikke til om det er noen andre land i Europa som lar kommunene bestemme selv om de vil bosette flyktninger eller ikke.

– Jeg tror Norge er litt spesielt på dette området. Sverige har en veldig åpen modell der folk i det store og hele kan bosette seg selv. I Danmark har de en slags mellomløsning der man innenfor regioner er pålagt å ta imot et visst antall. Nå synes jeg vi skal ta den diskusjonen også her i Norge, sier Nesse og legger til:

– Det er vanskelig for oss som jobber i Libanon å si at i Norge er kapasiteten sprengt.

Libanon hadde per midten av første halvår i fjor tatt imot 1,1 millioner syrere.

Hjelpeorganisasjonen Røde Kors mener det må tas substansielle grep, for å få fart på bosettingen.

– Dagens situasjon er uholdbar, sier Annette Sørlie.

Hun er seniorrådgiver for migrasjon og flerkulturelt arbeid i Røde Kors.

– Enten må staten legge mer midler på bordet eller så må vi se på andre modeller for bosetting. Vi mener den danske modellen her er den Norge har mest å lære av. Uten noen av disse endringene får vi ikke til et reelt løft. Her må det mer på bordet enn fagre ord om dugnad.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Tvang i Danmark

I Danmark er det staten som tildeler kommunene et visst antall flyktninger hvert år. Ifølge kommunenes interesseorganisasjon, KS, er det er kort frist for å bosette flyktningene, og hvis de ikke kan få bolig, plasseres de på hotell.

I Sverige får flyktningene rett til bosetting i en kommunene når de får opphold. I tillegg har Sverige et system for fri bosetting som er omdiskutert her i Norge.

Urealistisk med 10.000

Onsdag hadde 117 av 428 norske kommuner svart på regjeringens forespørsel om Syria-flyktninger.

På bakgrunn av diskusjonen om hvorvidt Norge skal ta imot 10.000 syriske flyktninger, har barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) sendt brev til alle landets kommuner der hun ber om tilbakemelding på hvor mange flyktninger den enkelte kommune kan bosette i 2015 og 2016.

Fristen for tilbakemelding var satt til i går, men en rekke kommuner vil avvente resultatet av forhandlingene på Stortinget. Samlet sier de som til nå har svart, at de er villig til å ta imot til sammen nesten 1.000 ekstra Syria-flyktninger de nærmeste to årene.

Opposisjonen har krevd ti ganger så mange.

Horne vil ikke tvinge kommunene. Hun mener dette viser at opposisjonens ambisjon er urealistisk.

– Tallene viser meg at det er stor avstand mellom stortingsflertallets ambisjoner om å bosette flere og den kapasiteten kommunene har, sier Horne til NTB.

Skal Norge ta imot så mange kvoteflyktninger, vil det koste ti milliarder kroner over fem år, ifølge regjeringen.

LES OGSÅ: Skal gi flere et sted å bo i Østfold

Budsjett og bolig

Torsdag klokka 9 møtes de parlamentariske lederne på Stortinget for igjen å diskutere hvordan Norge skal hjelpe dem som flykter fra krisen i Syria: Både hjelp i nærområdene og hvor mange Norge kan ta imot, er oppe til diskusjon.

Regjeringen har allerede sagt at den i år tredobler antallet kvoteflyktninger med særlige medisinske behov som skal få komme til Norge. Det betyr en økning fra 20 til 60.

Samtidig økes støtten til Syria og nabolandene med 250 millioner kroner til totalt én milliard kroner.

Flere av opposisjonspartiene motsetter seg at pengene til en ekstra Syria-pakke skal tas over bistandsbudsjettet.

LES OGSÅ: – Totalt uansvarlig å bosette flere innvandrere i Moss

Ap: Må forbedre modellen

Jonas Gahr Støre, parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet, sier at det er et mål for alle partiene at ventetida må ned.

– Må en se for seg en endring i bosettingssystemet for få det til?

– Vi må hele tida arbeide med å forbedre det. Vi vet at økonomiske virkemidler virker, men det er også noe å lære av hvordan andre land gjør dette. Jeg ser at Flyktninghjelpen har pekt på land som gjør dette raskere enn oss. Det kan være grunner til at Norge ikke kan gjøre som andre land på grunn av måten Norge er skrudd sammen på, men det kan vi finne ut av, sier Støre.

Ap har også tatt til orde for selvbosetting – at flyktningen selv kan finne et sted å bo. Men det kun i kommuner som frivillig er med i ordningen og som ikke har mange innvandrere og flyktninger fra før.

– Plukke det beste

Også SV mener Norge må tenke nytt om bosetning. Partiet har sympati for både den svenske og den danske modellen, sier partileder Audun Lysbakken.

– Men det blir ikke tema i disse forhandlingene. For det er det stor uenighet om på Stortinget. Vi må løse den utfordringen vi har her innenfor dagens bosettingsmodell. Så kommer SV til å fremme forslag om et annet bosettingssystem der vi kan plukke det beste fra den svenske og den danske modellen, sier Lysbakken.