Annonse
– Ingen er uenig i at vi skal satse på fornybar energi, men det grønne skiftet vil bli finansiert av olje- og gassnæringen, påstår lederen i ungdomspanelet til Olje- og energi­departementet, Safina de Klerk (24).

Unge splittet i norsk klimapolitikk

Klimautfordringene står i kø. Kan vinneren av valget i høst avgjøre neste generasjons fremtid?

Annonse
Innenriks

 

– Jeg synes det er synd at en såpass viktig sak som klima får så lite oppmerksomhet.

Rauand Ismail (17) låser opp døra til Miljøpartiet De Grønnes (MDG) lokaler i Gunerius-bygget i Oslo. På innsiden sitter et par Grønn Ungdom-medlemmer og diskuterer valget som nærmer seg.

– Den globale temperaturstigningen bekymrer meg veldig. Omstiller vi oss ikke nå, vil det føre til enda større endringer. Jeg tror mye kommer til å endre seg på veldig kort tid dersom vi ikke gjør noe, sier Ismail til Dagsavisen.

Kommentar: Brunost no igjæn? (Hege Ulstein)

Lever grønt

Nordmenn under 30 år er mer opptatt av klimaet enn resten av befolkningen, ifølge klimabarometeret fra TNS Gallup 2016. Hele 35 prosent av de under 30 år ser klimaendringer som en av våre største utfordringer.

Men så langt i valgkampen har mange av politikerne vært langt mer opptatt av skatt, brunost og dusjing etter gymmen.

Ismail synes det er vanskelig å være en grønn ungdomspolitiker når det er ikke er interesse for klima i samfunnsdebatten.

Ismail er kurdisk og har bodd i Irak. Han frykter at store klimaendringer vil ramme nettopp land i Midtøsten hardest.

Selv prøver han å forminske sitt klimaavtrykk på flere vis.

– Jeg har ikke spist kjøtt på to år, og jeg forsøker alltid å ta buss eller tog hvis det er mulig, i hvert fall innen Europa.

Men det viktigste grepet for å bekjempe klimaendringene er å passe på å stemme til høsten, mener Ismail. Hans første stemme går til MDG. Et parti som stiller ultimatum om stoppe all oljeleting på norsk sokkel, og ønsker å fase ut olje- og gassnæringen i løpet av 15 år.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tviler på MDGs oljeplan

Men det er ikke alle unge som er like begeistret for MDG-vedtaket.

Safina de Klerk (24) er utdannet ingeniør, og leder i Olje- og energidepartementets ungdomspanel, og hun går hardt ut mot MDGs klimapolitikk.

– Vi er ikke stand til å erstatte velferden vi får fra olje- og gassnæring. Det er ikke realistisk sett mulig innen de neste 15 årene, sier hun til Dagsavisen.

De Klerk mener det er viktig å anerkjenne at Norges velferd er bygd på oljeeventyret. Hun er selv diabetiker og kunne ikke tenke seg et samfunn uten de godene Norge har i dag.

– Jeg er kronisk syk. Jeg liker veldig godt å kunne gå til legen min, til legevakta og få medisiner uten å måtte betale i dyre dommer, forteller hun.

Anna Kvam (22), førstekandidat for MDG Rogaland, svarer på de Klerks kritikk:

– Det som er urealistisk er å oppnå våre forpliktelser til Parisavtalen hvis vi ikke slutter med olje innen 15 år.

Kvam mener det er en elite i oljelobbyen som prøver å spre et budskap om at Norge ikke kan opprettholde velferdsnivået uten olje.

– Vi kan ha en velferdsstat uten olje. Det vi jobber med politisk er å skape et arbeids- og næringsliv som ikke er oljeavhengig ved å få flere i grønne jobber, sier hun.

Ifølge Kvam er det rundt 200.000 mennesker tilknyttet til oljenæringen i dag, som må få nye arbeidsplasser.

– Vi må skape rundt 15.000 nye arbeidsplasser fra og med i år og fram til 2035.

Hun sikter til at hvis flere får jobb i tjenesteyting, produksjon av fornybar energi og bærekraftig utnyttelse av naturen, kan man opprettholde dagens velferdsnivå, også i framtida.

De Klerk understreker at hun ikke er uenig i at Norge må bli oljefritt.

– Spørsmålet har aldri vært hvorvidt vi skal avvikle olje- og gassnæringen. Det må vi. Spørsmålet er hvordan og når vi skal gjøre det. Hvilke metoder skal vi bruke, som ikke går på bekostning av velferdsnivået og kompetansen vi har, spør hun.

Tidligere har de Klerk stemt Høyre, men nå vet hun ikke hva hun skal stemme. Hun mener at partiet blant annet mangler engasjement i klimaproblematikken.

Les også: Nytt skatteangrep på Ap

Ønsker nyansert debatt

– Jeg vet rett og slett ikke hva Høyre mener om klima. Det virker som de ikke ønsker å ta stilling til det, sier hun.

De Klerk savner forøvrig en mer nyansert klimadebatt.

– MDG, SV og Venstre er for harde, mens Arbeiderpartiet og Høyre er for forsiktige. Det er ingen mellomting. Jeg ønsker en politiker med faglig forankring og med et faglig grunnlag å uttale seg på, sier hun.

– Men Rasmus Hansson er jo utdannet biolog.

– Jeg synes Rasmus Hansson fremstår som en broiler – han sier noe voldsomt hver gang han uttaler seg. Alt blir så stort og emosjonelt. Jeg er en velger som vil ha fakta, ikke følelser.

Anna Kvam tar Hansson i forsvar:

– Det er ikke sant. Rasmus har et langt liv i ulike deler av arbeidsmarkedet bak seg. Han ble ikke aktiv i politikken før han fylte 60. Broilere er gjerne politikere som har vært i et parti siden ungdomstiden, uten å være innom arbeidslivet – en som ikke er i kontakt med virkeligheten. Det er absolutt ikke noe Rasmus lider av, sier hun.

Les også: – Uklokt ultimatum fra MDG

Kommunikasjonstrøbbel

Halvard Raavand, politisk rådgiver i Greenpeace, sier at han forstår hvorfor klimadebatten kan være vanskelig å følge:

– Klimadebatten har blitt bedre, men politikerne gjør den så teknisk. De krangler om utslippseffekter, og bruker tekniske begreper som klimakvote. Det gjør det vanskelig for den gjennomsnittlige velger å følge med, mener Raavand.

Han mener at politikerne må ta den virkelige debatten som handler om norsk oljepolitikk og om å finne nye arbeidsplasser til oljeansatte.

 

Unge stemmer

* Nordmenn i 20-årene er blant dem med lavest valgdeltakelse.

* I denne serien vil Dagsavisen snakke med de unge om samfunnsutfordringene som berører dem.

Les også: Unge får pensjonssjokk

 

Partienes løsning

Frp: Vil jobbe for å legge om bilavgifter i en mer miljøvennlig retning, redusere plastavfall i havet, og øremerke miljøavgifter til miljøtiltak.

Høyre: Vil fortsette å satse på bedre kollektivtrafikk, flere grønne arbeidsplasser og økt innsats for å bevare regnskogen.

Venstre: Vil at de som forurenser skal betale, ha et grønt skatteskifte der skatter og avgifter på arbeid og verdiskaping reduseres, mens skatter og avgifter på utslipp og bruk av naturressurser økes, og at all planlegging og investeringer skal resultere i at Norge skal være et nullutslippssamfunn i 2050.

KrF: Vil følge opp Parisavtalen, sikre at Norge gjennomfører tiltak som reduserer klimagassutslippene i tråd med målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, jobbe for å realisere Norges mål om 40 prosent klimakutt innen 2030, og arbeide for at Norge skal bli karbonnøytralt innen 2050.

Sp: Vil løfte fram og stimulere til ny teknologi som gir reelle klimakutt, bruke skog til fornybart materiale og drivstoff, og ønsker ikke oljeleting i de sårbare områdene i Lofoten og Vesterålen.

Arbeiderpartiet: Vil nå målet om 40 prosent utslippskutt innen 2030 og har lagt fram en tallfestet plan som innebærer nullutslippsteknologi i veitransporten, biodrivstoff, grønn skipsfart og karbonfangst og lagring.

SV: Vil delta i en regjering som kutter utslippene i Norge kraftig i neste stortingsperiode, og lanserte for noen dager siden en plan som kan kutte utslippene med fem millioner tonn CO2 over fire år.

MDG: Vil at det skal bli lettere å velge, jobbe og leve miljøvennlig, og vil fase ut oljeindustrien kontrollert til fordel for grønt næringsliv.

Rødt: Vil begynne nedtrappingen av norsk oljeproduksjon, stanse årlige oljesubsidier og bruke dem på en grønn krisepakke mot ledighet. I tillegg satse på blant annet opprusting av vannkraft, offshore vindkraft og miljøteknologi i kommunene.

Annonse